23.08.05
Jens Haugan; Nordnorske stemninger

Jens Haugan er for mange totalt ukjent, men drar man inn Thule (de nordnorske progkongene) tror jeg en del i hvert fall hever litt på øyenbrynene. Jeg personlig har Thule som en av livets absolutte favorittband og kan aldri få nok av musikken til disse sære nordlendingene. Jens var trommis på bandets debut og har etter det vært aktiv litt i en berg/dalbane groove, men nå slapp han en liten kuriøs sak, på tide å utforske sinnet til Hr. Haugan.

Det blir garantert litt Thuleprat i dette intervjuet, er dette noe du er vant til og eventuelt, plager det deg?

"Hvorfor skulle det plage meg å prate om Thule? Selv om det er nesten tjue år siden jeg sluttet, føler jeg meg på mange måter fremdeles som en del av bandet. De siste tre årene har jeg jo prøvd å markedsføre Thule internasjonalt og har stadig kontakt med fans i hele verden. Det er derfor mer enn naturlig for meg å prate om bandet. Tida i Thule har preget meg og er fremdeles en del av min musikalske identitet. Det er nesten som med den første store kjærligheta..."

Denne "tribute" saken du har mekka til Thule, hvordan oppstod ideen?

"Jeg har skrevet nokså mange nye tekster det siste året. Jeg har faktisk tekster til minst to plater til som jeg kanskje får ferdig i år. Etter Monagamy i begynnelsen av 2004, der jeg bearbeidet en del følelser forbundet med et hardt brudd, og Da eg vakna, der jeg setter musikk til tekster av Randi Oppedal, følte jeg et intenst behov for å skrive om ting som ikke var så veldig nært knyttet til mine personlige mellommenneskelige relasjoner.

Jeg skreiv og skriver stadig tekster som på en eller annen måte handler om møter med mennesker som har spilt en viktig rolle i livet mitt. Men det var viktig å få ut noe av "det andre" som jeg har hatt inne i meg. Det er nesten tjue år siden jeg bodde i Honningsvåg, og Ultima Thule var begynnelsen på noe som jeg aldri fikk ført videre sammen med de andre i Thule. Jeg har på mange måter levd med et musikalsk og personlig savn siden jeg flyttet fra Honningsvåg og bandet. Det er et stort hull som aldri ble fylt igjen.

Ellers er det kanskje den siste låten på Da eg vakna, som heter Tankesprang, som musikalsk sett inspirerte meg til å gå litt tilbake til en litt mer etno-prog-stil. I tillegg var det kanskje også det stadige "maset" frå fansen om når det endelig kom ei ny plate fra Thule. :) Jeg syntes i grunnen det var en god idé å lansere ei plate som takk til gjengen samtidig med at den nye Thule-plata kom ut. Man vet jo aldri hvor mange år det vil gå til den neste plata eventuelt vil komme."

Du har vel alltid mekka låter selv om du har ligget temmelig lavt. Er dette fordi du er låst i andre sammenhenger og bare bedriver musikkdelen på hobbybasis? Og ønsker du å nå ut til et spesielt publikum?

"Jeg har skrevet musikk og tekster siden jeg var 11-12, tror jeg. Jeg har utrolig mange låter liggende som aldri har blitt brukt til noe konkret. Jeg har jo gått musikklinja i Mosjøen, seinere studert musikk i Bodø og så flyttet jeg til Trondheim i 1990. Jeg trodde at jeg kom til rockehovedstaden og så fram til å sette mitt preg på musikklivet i byen. Men det viste seg (for min del) at rocken var død i Trondheim. Jeg hadde dette utrolig store slagverket med 18 trommer og 14 cymbaler, og ingen ville "ha" meg... Jeg var med i et par coverband, men det er ikke noe for meg. Hvor kommer alle disse coverbandene fra??? Det er nesten som om mange musikere blir skremt når man sier at man skriver selv.

Etter femten år i Trondheim har jeg nesten gitt opp å finne folk som Peer og Steve. Kanskje jeg ble for godt vant etter å ha vært med i Thule? You know, the first love...:) Peer, Steve og jeg fungerte utrolig godt sammen når det gjaldt å utvikle musikalske ideer ved bare å improvisere sammen. Vi kunne holde på i flere timer med dette. Jeg jobber som forsker ved NTNU i Trondheim etter at jeg tok doktorgrad i gammelnorsk (hehe, det trodde du ikke...), så musikken er for så vidt bare en hobby for meg. Men mange husker kanskje oppslaget i Dagbladet i 1986: Musikken er vårt liv. Musikken er mitt liv, og jeg ville ikke overleve lenge uten et instrument og muligheten til å komponere. Jeg ønsker å nå ut til alle som er interessert i musikken min, og jeg tror jo at jeg har noe å formidle. Men det er opp til den enkelte å finne ut om det er noe for han eller henne.

Musikkstilen min er gjerne mer populær hos mannfolk, mens jentene liker tekstene mine...Noen av platene mine har dessuten blitt betegnet som dropsposer siden det kan være flere ulike stilarter med på same plate. Tales from Thule er på mange måter mer helhetlig enn de andre platene, selv om jeg også der lar meg rive med og leker meg litt med flere stilarter. Hvis det nå plutselig skulle dukke opp en gjeng med musikere som hadde lyst til å spille sangene mine, ville jeg nok ikke være vanskelig å be...:)

Savner du å bo der oppe i nord? For du er jo fastboende i Trondheim?

"Ja! Jeg savner å bo i nord! Jeg kom meg nesten tilbake til Bodø i 1999, men fikk ikke stillinga jeg hadde søkt på, fordi de valgte en intern søker, selv om jeg sto som nummer 1 på lista. Og jeg fikk stilling ved Universitetet i Tromsø i 2000, men kunne ikke dra pga. familiære årsaker. Jeg har holdt på den nordnorske dialekten og identiteten min, og jeg blir nok aldri trønder..."

Hvilke band inspirerer deg?

"Jeg vet ikke om jeg kan si at noen band inspirerer meg; Thule gjør jo det til en viss grad. Jeg har de musikalske røttene mine i 70-, 80- og 90-talls rock. Da jeg spilte slagverk i Thule, var det uten tvil Rush som var de store. Senere har jeg hørt mer på Van Halen, David Lee Roth, Helloween, Gamma Ray, Extreme, Firehouse, TNT, Iron Maiden, Masterplan, Jørn Lande m.fl.

For to år siden oppdaget jeg svenske A.C.T. Det var en stor opplevelse! Man må nok kunne si at jeg generelt liker "glad" heavyrock med fart i. From where the rain grows med Helloween gjør meg for eksempel alltid i godt humør, og det var uventa mykje bra på den siste Helloween-plata Rabbit don’t come easy. Ellers har jeg hatt mye glede av de to Masterplan-platene og den nye TNT-plata. Jeg har faktisk noen venner som erter meg med at de kan få fram smilet mitt bare ved å sette på heavyrock (det er ingen andre i omgangskretsen min som hører på sånt lenger). Jeg må kanskje finne meg noen nye venner ...;-)

Når det er sagt, må jeg også legge til at jeg hører mye på klassisk musikk og flamenco (Paco de Lucia, Gerardo Nunez, Tomatito m.fl.) I den grad man vil kalle det inspirasjon, vil man finne det for eksempel på Monagamy : Once upon a time, som er en selvlaget flamenco. Det er forresten morsomt at Thule har med en låt som heter Once upon a time på den nye plata."

Er det vanskelig å promotere seg synes du? Tenker litt på at du jo kjører sakene dine ut i små opplag og i selvfinansiert drakt...

"Det er nok ikke så lett å promotere seg når man ikke har et band og når man ikke har penger til å gå i studio. Jeg får en del positive tilbakemeldinger på musikken min, spesielt på Tales from Thule. Men dessverre er ikke lydkvaliteten på platene mine bra nok til at man vil spille dem på radio. Jeg kan jo heller ikke påstå at jeg jobber så veldig mye med låtene når jeg mer eller mindre bare spiller dem inn for meg selv. Jeg bruker stort sett bare én kveld eller to for å spille inn en låt, og jeg øver ikke noe særlig på forhand. Gitarsoloer og sånt er bare improvisasjon.

Siden det ikke er studioinnspillinger, bryr jeg meg ikke så mye om det er små "feil" her og der. Jeg ser mer på innspillingene som en slags live-dokumentasjon på et låtpotensial som jeg ønsker å dele med andre. De fleste låtene er nok litt annerledes og mer kompliserte inne i hodet mitt. Men det er ikke alt jeg får til å overføre til de åtte sporene jeg disponerer på opptakeren min. Det har jeg ikke tålmodighet til heller. Jeg er altfor kreativ til det. Som regel har jeg begynt å tenke på noe nytt før jeg har fått ferdig det jeg holder på med.

Jeg burde så absolutt ha flere folk å samarbeide med. Ikke minst skulle jeg hatt en lydtekniker som følte det som sin misjon å jobbe med sporene. Jeg vil bare komponere og spille...:) Ellers ligger jo de tre siste platene komplett på nettsidene mine som mp3-filer, og det er en god del folk som har hørt på musikken. Men når låtene havner på de ulike private hjemme-pc-ene, skjer det jo ikke noe mer heller... Det kan også nevnes at det er litt kjedelig av og til at "alle" forventer å få CD-ene mine gratis fordi de kjenner meg. Jeg tar 50.- kroner for CD-ene mine, og da har jeg printet og klipt ut coveret selv. Folk skjønner ikke hvor mye arbeid og penger som ligger bak dette. Så langt har jeg ikke tjent noe på musikken min - tvert imot...Ellers har jeg faktisk brukt mer tid og energi på å promotere Thule i stedet for meg selv de siste årene. Kanskje på tide å bli litt mer egoistisk?"

Internett; bra medium for deg?

"Ja, Internett er et bra medium for meg. Jeg slipper å "prakke" CD-er på folk (spesielt siden mange ikke vil betale likevel). Jeg kan bare sende ut ei lenke og folk kan bestemme selv om de vil høre på musikken min og gi tilbakemelding. Dessuten har Internettet gitt meg muligheta til å ha kontakt med Thule-fans i hele verden. Det setter jeg stor pris på. Jeg har blitt kjent med mange fine personer gjennom dette arbeidet.

I fjor fikk jeg ellers en forespørsel fra en afrikaner som bodde i Belgia, og som hadde lyst til å synge én av sangene mine (Chasing Dreams på Monagamy) og som syntes at man godt kunne samarbeide på tvers av landegrensene ved hjelp av Internett. Det ligger jo helt klart store muligheter i den nye teknologien. Men som musiker foretrekker jeg å sitte sammen med folk og spille. Det er jo noe eget med å være med i et band."

Hvilke Thulelåt/skive er din favoritt?

"Jeg er nok nødt til å svare Ultima Thule der Kolonisasjon er den ultimate låten! Ellers er det Graks som er favorittplata mi. Der er det utrolig mye spennende å finne. Det mest utrolige er egentlig at Thule har klart å framføre "Graks" live. Jeg har selv hørt dem i Trondheim på Veita og sett en bootleg-DVD med dem. Hvis Thule virkelig hadde valgt å satse, tror jeg de ville kunne komme langt som liveband. Jeg har komme med gode råd i mange år, men Thule må selv finne ut av dette..."

Thulejobben blir ledig, tar du den?

"Jeg har spurt Peer mange ganger om ikke Thule kunne tenke seg å flytte til Trondheim...:)Jeg kunne for så vidt godt tenke meg å spille i Thule igjen. Thule er nå en gang min eneste skikkelige ”kjærlighetshistorie” i bandsammenheng. Vi passet utrolig godt sammen som musikere da vi var i tjueårene. Men jeg tror ikke at Peer og jeg ville gå så godt sammen lenger. Vi er gode venner privat, men jeg har så mye musikk inne i meg som er så veldig annerledes fra det Peer ønsker seg, at vi ikke ville kunne holde ut med hverandre særlig lenge, tror jeg. :-)"

Tar du en bitteliten versjon av biografien din? Fra midten av 80-tallet og fram til i dag?

"Jeg har jo fortalt litt allerede. Jeg kom flyttende fra Hamburg i Tyskland til Hovden i Setesdal, så til Honningsvåg i Finnmark, så til Hemnesberget i Nordland. Jeg sluttet som baker og gikk musikklinja i Mosjøen, så musikk på lærerskolen i Bodø (klassisk gitar) og studerte deretter tysk og nordisk i Trondheim og tok doktorgrad ved å skrive om ordstillinga i gammelnorsk. Jeg trodde at jeg bare skulle studere i Trondheim og flytte nordover igjen. Slik ble det dessverre ikke. Jeg har vært med i noen coverband i Trondheim, spilt gitar til dansetrenginga i Flamenco Trondheim og spilt alene på viseklubben Maja noen ganger siden jeg også holder på med å skrive/spille viser/viserock.

Tida har gått med til studier og senere til å rydde opp i ødelagte ekteskap og forhold...:) Jeg reiser en del i forbindelse med jobben min og henter mye inspirasjon på reisene mine. Tekstene jeg skriver, er dermed som regel veldig biografiske. På Tales from Thule finner man tanker om hvordan jeg opplevde å komme til Honningsvåg som 19-/20-åring. Who’s to blame er faktisk ei sann historie som skjedde meg den første tida jeg bodde i Honningsvåg. Borgny tok godt vare på meg siden den første dagen jeg bodde i samme hus som henne. Dessverre døde hun i fjor, men er nå foreviget gjennom musikken. Brother handler også om en svært viktig person som er død, men som jeg gjerne skulle ha kjent. The Vision handler om å følge sin indre ledestjerne. Jeg har nok hatt sterke krefter inne i meg som har ført meg langt, både geografisk og ellers i livet. Som jeg sier i Who’s to blame: "I came all alone, I went far away from home. I left everything behind, a future I wanted to find." Eller i Ultima Thule: "Far up in the north, there lies a land. For some reason, it was the choice of one man. He wasn’t rich, but he had dreams. He searched for his paradise and went against the stream." Jeg er vel alltid på veg motstrøms et sted...:)"

Utrolig koselig mann Jens, jeg oppfordrer de som er litt åpne for svevende prog om å prøve låtene som ligger til nedlasting. De er litt tynne produksjonsmessig men vokser etter noen gjennomhøringer. :) Tusen takk for tiden din Jens, og lykke til med det du foretar deg. Avslutt gjerne med noen ord om det er saker som ligger deg på hjertet.

"Jeg takker for anledningen til å nå ut til en større lytterskare ved å bli intervjuet av deg. Du er én av de personene jeg har blitt kjent med via mitt engasjement for Thule. Når det gjeld produksjonen av låtene mine, har jeg dessverre bare en 8-spors digitalopptaker. Men kanskje skjer det en dag at jeg har råd til å gå i studio eller at noen finner ut at de skal spandere litt studiotid på meg. Uansett er jeg glad for hver enkelt en som velger å lytte til musikken min og kanskje til og med skriver noen kommentarer til meg.

Til dere i Trondheim som trenger låtskriver, trommeslager, gitarist, bassist eller eventuelt vokalist, ta gjerne kontakt! ;-)"

Jens Haugan.com - Mail på denne adressen.


Relaterte saker
- Jens Haugan - Tales for Thule (Demo)
- Thule i thale; nordlendinger med stemninger som varemerke.
Skrevet av Yngve M. Jacobsen
Email
yjmetal@frisurf.no
 


This is my personal translation of the Norwegian interview:


Jens Haugan; Northern Norwegian moods

To many people Jens Haugan will be totally unknown. But if you think of Thule (the northern Norwegian prog kings), I think some people at least would raise their eyebrows a little. Personally, to me Thule is one of my life's absolutely most favourite bands and I can never get enough of the music of these strange northlanders. Jens was the drummer on the band's debut and has after that been active in some kind of roller coaster groove. But now he has released a little curious thing and it is about time to investigate the mind of Mr. Haugan.

Naturally, we will also be talking about Thule in this interview. Is this something you are used to and does it possibly bother you?

"Why should it bother me to talk about Thule? Even though it is almost twenty years since I quit, I still feel like a part of the band in many ways. The last three years I have tried to market Thule internationally and I am frequently contacted by fans from all over the world. Therefore it is more than natural for me to talk about the band. The time in Thule has formed me and it is still a part of my musical identity. It's almost like with the first big love ..."

This "tribute" thing you have made for Thule, how did the idea arise?

"I have written quite many new lyrics the recent year. Actually I have lyrics for at least two more CDs that I might get finished this year. After Monagamy from the beginning of 2004, where I worked myself through feelings in connection with a hard break up, and Da eg vakna ('When I woke up'), where I put music to lyrics of Randi Oppedal, I felt an intentense desire to write about things that weren't that closely tied to my personal inter-human relations.

I always wrote and write lyrics that in some way are about meetings with people that have played an important part in my life. But it was important to get out something of "the other stuff" that I had inside me. It is almost twenty years ago since I lived in Honningsvag, and Ultima Thule was the beginning of something I never got the chance to continue together with the others in Thule. I have, in many respects, been living with a musical and personal loss since I moved from Honningsvag and the band. It's a big hole that never got filled again.

Apart from that, it was perhaps the last song on Da eg vakna, named Tankesprang, that musically seen inspired me to go back to a more ethno-prog style. Additionally it might perhaps also have been the constant "hassling" by the fans asking me when there will be a new album from Thule. :) I actually do think it was a good idea to launch an album as a thanks to the guys at the same time as the new Thule album came out. You never know how many years it will take till the next album might come."

You have always made songs even though you have layn low. Is this because you are tied up with other things and only do the music part on a hobby basis? And do you wish to reach out to a special audience?

"I have been writing music and lyrics since I was 11-12 years old, I think. I have incredibly many songs that have never been use for anything concrete. I have gone to musical highschool (secondary school) in Mosjoen, then studied music in Bodo, and then I moved to Trondheim in 1990. I thought I came to the rock capital of Norway and was looking forward to giving my touch to the musical life in town. But it turned out to be (for my part) that rock was dead in Trondheim. I had this incredibly huge drum kit with 18 drums and 14 cymbals and nobody "wanted" me... I joined some cover bands, but that is nothing for me. Where do all these cover bands come from??? It's almost like many musicians get scared when you tell them that you write your own songs.

After fifteen years in Trondheim I have almost given up finding people like Peer and Steve. Maybe I have too high standards after having been a part of Thule? You know, the first love... :) Peer, Steve and me really worked incredibly well together when it came to developing musical ideas just by improvising/jamming together. We could play like this for hours. I have been working as a researcher at NTNU in Trondheim after I got my doctor's degree in Old Norse (hehe, you never had guessed that...). So in that respect the music is only a hobby for me. But many fans might remember the article in Dagbladet in 1986: Musikken er vårt liv ('Music is our life'). Music is my life, and I wouldn't survuve very long without an instrument and the possibility to compose songs. I would like to reach out to everyone who is interested in my music, and I believe I have something to tell. But it is up to everyone to find out whether this is something for him or her.

My musical style is normally more popular with the guys, while the girls like my lyrics... Besides, some of my CDs have called candy bags since there can be different styles on the same album. Tales from Thule is in many respects more complete than the other CDs, even though I get carried away on this album, too, and play around a little with different styles. If there suddenly should show up a gang of musicians I don't think I would play hard to get... :)"

Do you miss living up north? Because you resident in Trondheim?

"Yes, I miss living in the north! I almost managed to get back to Bodo in 1999, but I didn't get the position I had applied for because the chose an internal applicant even thought I was number 1 on the list. And I got a position at the university of Tromso in 2000, but couldn't move because of family issues. I kept my norther Norwegian accent and identity and I guess I will never become a tronder..."

Which bands do inspire you?

"I don't know whether I can say that any band inspires me; Thule does in a way. I have my musical roots in 70s, 80s and 90s rock. When I played the drums in Thule, it was without any doubt Rush that was the big thing for me. Later I have been listening more to Van Halen, David Lee Roth, Helloween, Gamma Ray, Extreme, Firehouse, TNT, Iron Maiden, Masterplan, Jorn Lande and others.

Two years ago I discovered the Swedish band A.C.T. That was a great experience! Generally, one could say that I like "happy" heavyrock with drive. From where the rain grows with Helloween, for instance, always gets me into a good mood, and there was much more good stuff on the last Helloween album Rabbit don’t come easy than I had expected. Apart from that, I have really enjoyed the two Masterplan albums and the new TNT album. Actually, I have some friends who use to make fun of me because they can make me smile just by putting on some heavyrock (there's nobody else among my friends who listens to such music anymore). Maybe I should find myself some new friends ... ;-)

This being said, I must add that I also listen a lot to classical music and flamenco (Paco de Lucia, Gerardo Nunez, Tomatito and others). To the degree one could speak of inspiration, one would, for instance, find it on Monagamy : Once upon a time, which is a self-made flamenco. By the way, it is a funny coincidence that Thule has a song named Once upon a time on the new album."

Do you find it difficult to promote yourself? I am thinking about the fact that you put out your stuff in small editions and pay for it yourself...

"I guess it is not that easy to promote yourself when you don't have a band and when you don't have the money to go into a studio. I get some positive feeback on my music, especially on Tales from Thule. But unfortunately the sound quality on my CDs is not good enough to be played on the radio. I cannot really claim that I work very much with the songs when I more or less only record them for myself. Normally I spend only one or two evenings on recording a song, and I don't rehearse much before recording. Guitar solos and things like that are only improvised.

Since these are no studio recordings I don't worry about small "mistakes" here and there. I prefer looking at these recordings as a kind of live documentation of a song potential that I want to share with others. Most of my songs are a little different and more complicated in my head. But I am not able to transfer everything to the eight tracks on my recorder. I don't have the patience to do that either. I am way too creative for that. Usually I have already started thinking about something new before I have finished what I am doing.

I should definitely have other people to collaborate with. Most of all I could need a sound technician who would feel it to be his mission to work with the tracks. I just want to compose and play... :) Apart from that, the last three albums are completely available on the net as mp3 files and there are quite many people who have listened to my music. But when the songs end up on some private home computer nothing more happens... It can also be mentioned that it can be rather annoying sometimes that "everybody" expects to get my CDs for free since they know me. I take 50.- NOK (or 5.- €/$) for a CD and I have printed and cut out the cover myself. So far, I have not earned anything through my music - on the contrary... Apart from that, I have actually spent more time and energy on promoting Thule instead of myself the recent years. Maybe it's about time to be more selfish?"

Is the Internet a good medium for you?

"Yes, the Internet is a good medium for me. I don't have to "palm" my CDs off on people (especially since many people don't want to pay anyway). I can just send out a link and people can decided themselves whether they want to listen to my music and give feedback. Besides, the Internet has given me the opportunity to keep in touch with Thule fans all over the world. I really appreciate that. I got to know a lot of nice people through this work.

Last year an African living in Belgium contacted me because he wanted to sing one of my songs (Chasing Dreams on Monagamy), and he wanted to collaborate accross borders through the Internet. There are obviously many possibilities in the new technologies. But as a musician I prefer sitting together with people and play. There is something special about playing in a band."

Which Thule song/album is your favourite?

"I guess I am forced to answer Ultima Thule where Kolonisasjon is the ultimate song! Apart from that Graks would be my favourite album. There you can find incredibly many interesting things. The most incredible thing is the fact that Thule managed to play "Graks" live. I have heard them myself playing on Veita scene in Trondheim, and I have seen a bootleg DVD with them. If Thule really had chosen to go for it, I think they would have achieved a lot as a live band. I have tried to give them a lot of good advice for many years, but Thule has to find out of this themselves..."

The job in Thule is available; would you take it?

"I have asked Peer many times whether Thule could think of moving to Trondheim... :) I wouldn't mind playing in Thule again. Thule is my only real "love story" in the context of bands. Vi really fit well together as musicians when we were in our twenties. But I don't think Peer and me would go that well together anymore. We are good friends on a private basis, but I have so much music inside myself that is so different from what Peer would want that we wouldn't hold out with each other very long, I think. :-)"

Can you give us a short verion of you biography? From the midt 80s till today?

"I have told you a little already. I moved from Hamburg in Germany to Hovden in Setesdal, and then to Honningsvag in Finnmark, then to Hemnesberg in Nordland. I quit working as a baker and went to music highschool in Mosjoen, continued with music at the teacher's college in Bodo (classical guitar) and studied German and Norwegian in Trondheim and took a doctor's degree by writing about word order in Old Norwegian. I thought I would only study in Trondheim and move back north. But it didn't go like that. I have played in some cover bands in Trondheim, played guitar at dance classes in Flamenco Trondheim and played solo at the folk club Maja some times since I also write and play Norwegian folk / folk rock.

I spent my time on studies and later on dealing with broke marriages and relationships... :) I do a lot of travelling in connection with my job and get a lot of inspiration on my journeys. The lyrics I writet are therefore usually very biographic. On Tales from Thule you can find thoughts about how I experienced coming to Honningsvag being 19/20 years old. Who’s to blame is actually a true story about what happened to me the first time I lived in Honningsvag. Borgy really took good care of me since the first day I lived in the same house with her. Unfortunately she died last year and is now immortalized through the music. Brother is also about a very important person that is dead, but who I would have liked to have known. The Vision is about following your inner guiding star. I have had strong forces inside myself that have led me, both geografically and in other respects. As I express it in Who's to blame: "I came all alone, I went far away from home. I left everything behind, a future I wanted to find."; or in Ultima Thule: "Far up in the north, there lies a land. For some reason, it was the choice of one man. He wasn’t rich, but he had dreams. He searched for his paradise and went against the stream." I guess I am always going against the stream somewhere... :)"

Incredibly nice guy, Jens. I would like to encourage those who are a little open for floating prog to try the songs that can be downloaded from the net. The production is a little weak, but they grow after having been played some times. :) Thank you for your time, Jens, and good luck with the things you do. Feel free to end this interview with some words about things that you might have on your heart.

"I would like to thank for the opportunity to reach out to a bigger audience by being interviewed by you. You are one of the people I got to know through my work for Thule. Regarding the production of my songs, I have, unfortunately, only an eight-track digital recorder. But maybe it will happen some day that I have the money to go to a studio or somebody finds out that he wants to buy me some studio time. Notwithstanding, I am happy for each and everyone who chooses to listen to my music and maybe even give me some feedback.

To those of you in Trondheim who need a song writer, drummer, guitar or bass player or possibly a singer, feel free to contact me ;-)"

<Link: Tales from Thule (review)
<Link: Interview with Thule (in Norwegian only)

Norwegian interview by:
Yngve M. Jakobsen
http://www.heavymetal.no/

 
 
 
 
endra/changed/geändert : 06. October 2005