Framtidshåp for IKT og læring
__Jens Haugan meiner at NTNU bruker forsvinnande lite pengar
på satsingsområdet IKT og læring.__
I Universitetsavisa nr. 2, 7. februr 2002 [UA
02-02 pdf] skriv Ove Kristian Haugaløkken at eg
ikkje har «sakleg grunnlag for å polemisere mot
NTNU som institusjon», at talet frå budsjettframlegget
eg opererer med, «ikkje [gjev ] eit riktig bilete av
situasjonen», og at mitt «grunnlag for klage fører
til heilt feilaktige konklusjonar». Dette må eg
sjølvsagt kommentere, spesielt sidan Haugaløkken
tydelegvis har lese debattinnlegget mitt på ein litt
annan måte og på eit anna nivå enn det var
tenkt frå mi side. Eg hadde nok ikkje venta å
få eit slikt motinnlegg ifrå eigne rekkjer sidan
innlegget mitt var meint som ei slags «velkomsthelsing»
til den nye universitetsleiinga. Eg håpar at dette ikkje
fører til at ein oppfattar miljøet som representerer
IKT og læring ved NTNU som splitta, og at ein
kan dreie debatten tilbake til det som eg trudde eg skreiv
om i det første innlegget mitt.
Sunt med debatt. Då Universitetsavisa 1, 24.
januar kom ut, blei eg først litt skremt fordi redaksjonen
hadde endra overskrifta til innlegget mitt utan å informere
meg og dessutan sett inn underoverskrifter over nokre av avsnitta.
Det var ikkje intensjonen min å polemisere mot
NTNU som institusjon, men heller å informere om situasjonen
rundt fokusområdet IKT og læring og minne
det nye rektorparet om forventningane ein har i fagmiljøet
til IKT og læring si framtid. Likevel er det
kanskje bra at Universitetsavisa sin redaksjon prøver
å spisse enkelte innlegg, sidan ein då i alle
fall får sett i gang ein debatt, noko som i mange tilfelle
kan vere vanskeleg nok ved NTNU.
Utfordringar til den nye leiinga. Overskrifta mi var
opphavleg: «IKT og læring ved NTNU utfordringar
til den nye leiinga». Innlegget mitt blei avslutta med:
«Fokusområdet IKT og læring står
overfor mange utfordringar,men det er også stor optimisme
og pågangsmot i fagmiljøet. Det er berre å
håpe at strategidokument og lovnader blir følgde
opp av den nye leiinga».
Eg innrømmer at uttrykket
«det er berre å håpe» kanskje ikkje
lyder for optimistisk. Dette kjem nok av at ein god del ting
innan «satsinga» IKT og læring faktisk
ikkje har komme på plass enno, trass i god vilje frå
leiinga. Det er dessutan grunn nok til å vere litt skeptisk
også i framtida. Når det t.d. gjeld strategiar
og lovnader, reklamerte rektorparet i valkampen med ein viserektor
for IKT og læring, noko som ville ha gjeve eit
enormt løft for heile satsinga og som ville ha stilt
NTNU nasjonalt og kanskje også internasjonalt
i ei svært offensiv stilling på dette området.
Men NTNU fekk ingen viserektor for IKT og læring,
og ein kan derfor spørje seg om satsinga likevel ikkje
er meint å vere så offensiv som ein kunne tru
ut frå tidlegare signal.
Stor aktivitet innan IKT og læring. Som det
er dokumentert i rapporten om IKT og læring ved
NTNU og innlegget til Haugaløkken, skjer det ein god
del innanfor området IKT og læring ved
NTNU. Det finst mange engasjerte miljø og enkeltpersonar
som får sett i gang prosjekt og som er flinke til å
skaffe ekstern finansiering. Eitt problem med dette er berre
at dei fleste aktivitetane er prosjekt som ikkje varer meir
enn eitt semester eller to. Spørsmålet er då
om ein kan tale om «satsing» eller «strategi»
i denne samanhengen.
Senter for framifrå forsking. Det var absolutt
ikkje min intensjon å gje inntrykk av at det ikkje fanst
mange prosjekt innanfor området IKT og læring
ved NTNU. Det eg er oppteken av, er å diskutere
kva det inneber når Kollegiet bestemmer at IKT skal
vere eitt av dei fem tematiske satsingsområda ved NTNU,
og ein snakkar om «senter for framifrå forsking
»på internasjonalt nivå. Slike mål
er vanskelege å nå med dei føresetnadene
IKT og læring ved NTNU har hatt så langt.
IKT og læring er det nyaste fagfeltet, og det
er ekstremt tverrfagleg, noko som gjer at det er vanskeleg
å organisere. Det er eit mål å få
koordinert ein del av aktiviteten, å få synleggjort
forskinga og å få laga eit studietilbod på
internasjonalt masternivå. Desse utfordringane krev
sjølvsagt støtte på leiingsnivå.
Laboratoriet for IKT og læring. L@bIL er éin
måte å konsentrere innsatsen innanfor fagfeltet
IKT og læring på. Ved L@bIL kan mange hovudfagsstudentar,
doktorgradsstudentar og forskarar sitje i eit fruktbart forskarfellesskap.
Når det gjeld dei tre forskarane med førstekompetanse
som prøver å ta seg av studentane og lage eit
undervisnings- og rettleiingstilbod innan IKT og læring,
er det snakk om
tidsavgrensa prosentstillingar. Hadde NTNU t.d. valt å
gje fem forskarar fem år på å få det
nye fagfeltet på internasjonalt nivå når
det gjeld forsking og utdanning, kunne ein kalle dette for
ei «satsing». I staden er det i praksis ingen
som veit korleis verda ser ut til hausten. Forskarane er frustrerte
og bruker mykje av forskingstida på å finne såkalla
eksterne middel for å finansiere prosjekt som bl.a.
det førre rektoratet ikkje ville støtte
fordi ein ville vente til nettbasert læring ved NTNU
var betre etablert.
Det er riktig at NTNU bruker
mykje pengar på IKT-relaterte aktivitetar. Men fokusområdet
IKT og læring skal vere eit forskingsfelt. Det
hjelper lite når forskarane ikkje får høve
til å studere dei aktivitetane som NTNU sjølv
har sett i gang fordi ein vil vente til dette er betre etablert.
Mål, satsing og framtida. Når NTNU sin
strategi er å gje berre éin million kroner i
såkalla «såpengar» til kvart av dei
fem tematiske satsingsområda, og IKT og læring
får 350.000 kroner av desse midla, er det forsvinnande
lite pengar. Eg veit ikkje om det fører til «heilt
feilaktige konklusjonar» å referere til denne
offisielle satsinga utan å nemne alt det andre som skjer
ved NTNU. Poenget mitt er at det
nyaste forskingsfeltet og siste satsingsområdet ved
NTNU treng ei anna form for satsing for å nå måla,
og at et er spesielt vanskeleg når ein i tillegg får
mindre enn dei andre satsingsområda. Eg vil likevel
avslutte «klaginga» mi med den same hovudbodskapen
som i det første innlegget: vi har fått eit nytt
rektorpar, som bl.a. har gått til val med å ville
satse på IKT og læring ved NTNU. Det finst
mange utfordringar og hindringar, men fagfolka er optimistiske
og villige til å gå inn i ein kreativ, konstruktiv
og kritisk prosess for å konsolidere og vidareutvikle
forskingsfeltet IKT og læring. I denne prosessen
håpar ein at ein finn den nødvendige støtta
hos den nye leiinga, slik at ein kan realisere det Kollegiet
(114/00) kalla «en framtidssatsing med sikte på
å bruke NTNUs store bredde på et felt som vil
få stor kunnskapsmessig og økonomisk betydning
i framtida».
Jens Haugan
|