Det er schwung over svingen
JENS
HAUGAN
Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark
________________________________________
Redaksjonen
til Huskelappen lurte litt på ordet ”schwung” i nr.
5/2011. I ordbøkene finn ein synonyma fart, flukt og
liv. Det står òg at ordet er lånt frå tysk, og det
har sjølvsagt samanheng med ”svinge”.
Ordet svinge er opphavleg eit sterkt verb, og i
tysk er bøyinga schwingen – schwang – geschwungen. Substantivet som
er avleia av schwingen, er altså Schwung. Tydinga er ein rask,
kraftig bevegelse i ein boge (sving).
Ordet inngår også i ei rekkje idiomatiske
uttrykk, t.d. Schwung holen, etwas in Schwung halten, in Schwung
kommen, in etwas kommt Schwung o.l. Det er sjølvsagt schwung over
desse uttrykka, men det er i grunnen ikkje særleg mykje behov for å
låne inn eit ord frå eit anna språk når ein kan seie det same på
norsk (sjølv om ordet svinge i utgangspunktet også blei lånt frå
tysk). Men av ein eller annan grunn er vel schwung meir elegant enn
sving eller fart, akkurat som maile kanskje er finare enn å skrive
e-post?
Det var fint å lese korleis redaksjonen koste
seg med ordet schwung. Det førde tydelegvis til mykje positiv energi
og glede. Sånn sett er det kanskje likevel ein god grunn til å låne
inn ord som får det til å svinge litt i livet. |