Dialekt og målformer
JENS
HAUGAN
Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark
________________________________________
Først og fremst ønskjer eg å
gratulere Bjørn Kristen Ørbæk og Stange
morsmålsforening med initiativet til å gje ut ei bok
på stangemål. I det siste har fleire peika på at
mjøsdialektane blir meir og meir utvatna, og at
stadig færre bruker heimemålet («morsmålet») sitt.
Når det gjeld utvatning og såkalla «normalisering»
av mjøsdialektane, så går dette berre éin veg: mot
Oslo-basert bokmål. Desto vanskelegare er det for
meg å forstå at Ørbæk og likesinna samtidig er dei
største nynorskmotstandarane ein kan tenkje seg, som
ikkje skyr tilbake for å forvrenge fakta og drive
med propaganda som om det var fanden sjølv det
gjaldt å fordrive.
Eg har
argumentert mot alle påstandane som Ørbæk presenterte i HA fredag
13.01., før. Alt dette er godt dokumentert og kan eventuelt også
lesast på Internett for dei som måtte vere interesserte. Men sidan
HA har blitt mykje meir restriktiv når det gjeld lengda på innlegg,
og sidan denne debatten har blitt ført i HA i mange år, utan at
dette har ført til at dei same forvrengde påstandane blir trykte om
igjen og om igjen utan større endring, bør det vel halde med å
konstaterte at Ørbæk og eg berre er grunnleggjande ueinige når det
gjeld vårt syn på dei to offisielle målformene i Noreg.
Når det
er sagt, bør ein også erkjenne at både Ørbæk og eg (og Noregs
Mållag) er opptekne av å bevare og styrke dialektmangfaldet i Noreg.
Derfor vil eg invitere både Ørbæk og medlemmane i Stange
morsmålsforening til eit samarbeid med Hamar dialekt- og mållag –
sjølv om dette laget då faktisk meiner at vi framleis skal ha to
offisielle, sidestilte og likeverdige skriftspråk i Noreg. Men eg
trur bestemt at ein kjem lenger med toleranse og samarbeid enn med
mobbing og undertrykking av kulturelt og språkleg mangfald. |