Julekveldsvisa for alle
JENS
HAUGAN
Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark
________________________________________
Kan du den første linja i
Julekveldsvisa? På Wikipedia kan ein lese at
Julekveldsvisa ofte blir kalla «Nå har vi vaska
golvet». Sjekkar ein «Nå har vi vaska golvet og vi
har børi ved» på Google, får ein nesten 6000 treff.
Den eine eller andre blant lesarane vil kanskje
protestere. Det heiter då ikkje «nå har vi vaska
golvet»! Søkjer ein på «nå har vi vaske golvet og vi
har børi ved», får ein i underkant av 8000 treff.
Det er altså rimeleg jamt fordelt mellom desse to
variantane. Eg har til og med funne ordforma «vaska»
i ei barnesongbok, sjølv om resten av teksten til
Julekveldsvisa var nokolunde korrekt.
Korfor
er det så mange som trur at den første linja er «nå har vi vaska
golvet»? Grunnen er nok at dei aller fleste dialektane i Noreg
faktisk har «vaska» som bøyingsform, og det er også den forma som er
felles for bokmål og nynorsk. Det er på den måten ei samlande
ordform, og det kanskje ei av «hemmelegheitene» bak suksessen til
Julekveldsvisa. Nettopp fordi denne visa er skriven på dialekt, kan
dei fleste kjenne seg igjen i språket. Det er ikkje så mykje ein
treng å tilpasse den eine eller den andre vegen.
På
nynorsk kan ein inntil vidare skrive både «bori» og «brunni». I
mange dialektar har ein i tillegg i-omlyd på grunn av i-endinga.
Derfor heiter det «børi» og «brønni». Desse formene vil nok kunne
oppfattast som spesielle dialektformer av folk som identifiserer seg
med såkalla standard austnorsk, som hovudsakleg er basert på bokmål.
På bokmål kan ein berre skrive «båret» og «brent». Men for nokon med
nynorsk som referanse, er desse dialektformene absolutt akseptable
og ikkje det minste eksotiske. Også «fortælja» vil mange her på
Austlandet sjå på som ei typisk dialektform – knytt til ein dialekt
utan særleg mykje status, trur ein gjerne. Men «fortelja» er også
heilt kurant nynorsk, og ein god representant for det folkelege i
Julekveldsvisa.
Dialektane i Hedmark og Oppland passar gjerne i større eller mindre
grad med både bokmål og nynorsk som skriftspråkleg referanse. Det er
synd at mange vel å ta eit relativt sterkt standpunkt mot nynorsk
som sitt skriftspråk og sin språklege identitet. Når Julekveldsvisa
er skriven på dialekt, ei språkform som verken er offisielt bokmål
eller nynorsk, er Julekveldsvisa nøytral og språkpolitisk «ufarleg».
Alle kan akseptere, like og kanskje elske Julekveldsvisa. Det er
heller ingen grunn til å ha bokmåls- og nynorskversjonar av den same
songen. Julekveldsvisa passar alle slik som ho er.
Når det
no har vore ein diskusjon om Julekveldsvisa fortener å bli rekna som
ein salme, må ein kunne seie at Julekveldsvisa i alle fall har kraft
til å samle folk og lage bru – imellom seg og himmelen – vi er like,
eg og du. Du seier «je», og eg seier «æ», men det spelar inga rolle;
Julekveldsvisa er like stor. God Julekveldsvise! |