Kattepus eller pusekatt?
JENS
HAUGAN
Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark
________________________________________
Har du nokon gong lurt på om det skal heite kattepus
eller pusekatt?
Eller
bruker du begge orda om kvarandre utan forskjell?
Som grammatikar veit eg at reglane for samansetjing
av ord bestemmer at det er det siste ordet i
samansetjinga som er grunnlaget for hovudtydinga til
ordet. Ein ”avisartikkel” er altså ein artikkel og
ikkje ei heil avis, og eit ”ordspel” er hovudsakleg
ein type spel eller leik og ikkje eit ord. Vanlegvis
vil ein ikkje kunne byte om på dei to delane i eit
samansett ord utan at ordet anten endrar tydinga
dramatisk, eller òg at ordet ikkje gjev noko særleg
meining i det heile. Kanskje kan vi førestille oss
noko under ordet ”artikkelavis”, men kva er
eventuelt eit ”spelord”?
Orda ”kattepus” og
”pusekatt” skil seg ut i denne samanhengen. Slår ein opp i ordboka
på ”kattepus”, får ein ”katt” eller ”kjælenamn på katt” som oppslag.
Slår ein opp på ”pusekatt”, får ein ”katt” eller ”kattepus”. Dette
skal i teorien ikkje kunne gå an! Men sidan dette fenomenet faktisk
eksisterer, må det jo finnast eitt eller anna svar der ute ein stad.
Det første ein kan
spørje seg, er om eitt av orda i samansetjinga kan ha ei vidare
tyding enn det andre. Her ser vi med éin gong at ”pus” kan brukast
om fleire dyr enn katt. Det kan også vise til ”harepus”; og det kan
brukast som kjælenamn på kjærasten. Det er mindre vanleg å bruke
ordet ”katt” som kjælenamn; verken på dyr eller menneske. Kor langt
har vi komme i forsøket på å forklare fenomenet vårt då? Jo, i
utgangspunktet må ordet ”kattepus” vere ei spesifisering av ordet
”pus”, sidan ”pus” åleine også kan referere til harar (og eventuelt
kjærastar). Det må altså vere noko med ordet ”pus”. Og kva er det
som katt og hare eventuelt har felles? Jo, dei har pels.
Ordet ”pusekatt”
liknar elles veldig mykje på engelsk ”pussycat”. Det er altså
rimeleg å tru at ordet er ei fornorsking av det engelske
førebiletet. Men kva er då ”pus” eller ”pussy”. Dei som kan engelsk
– og då gjerne engelske ord ein offisielt ikkje skal kunne – vil
vite at ”pussy” kan vise til noko anna enn katt. Det er også brukt
om det kvinnelege kjønnsorganet. Her òg sit vi igjen med tydinga
pels (jf. også engelsk ”beaver”).
Går ein til germansk,
finn ein fleire ordrøter som passar inn i biletet. Ordrota ”pus-”
går inn i ord med tydinga blåse, svelle og i neste omgang pung.
Gammalnorsk hadde ordet ”púss” for pung, og det finst også i
nynorsk. Ein har elles rota ”pursa-” som kan bl.a. vise til bustete.
Det engelske ordet ”purse” blir jo brukt om ein pung eller ei lita
veske. Hos dei gamle germanarane er det ikkje utenkjeleg at desse
pungane og veskene framleis hadde pelsen på.
På Online Eytmology
Dictionary på Internett kan ein lese at ”pussy” i utgangspunktet er
ei forminskingsform av ”puss” for katt, som ein finn heilt tilbake
til 1726, og at ordet også kunne blir brukt om kaninar. Ordet
”pussycat” har ein belagt frå 1805. Bruken av ordet ”pussy” for det
kvinnelege kjønnsorganet er nyare, og ein trur faktisk at den kan ha
komme via gammalnorsk, der altså ”púss” blei brukt om pung. Den
andre forklaringa er kanskje meir sannsynleg, nemleg at ein tenkjer
på tydingane mjuk, varm og pelskledd.
På tysk kan ein også
seie ”Putzekatze”. Dette ordet vil først og fremst gje assosiasjonar
til ”pusse”, og det passar jo eigentleg svært bra på katten. Det er
jo dyret som kan liggje i timevis og pusse eller vaske seg. Den
eigenskapen vil også skilje huskatten frå dei store kattedyra, som
stort sett berre pussar potane sine og ikkje heile kroppen.
”Pussekatt” vil dermed kunne oppfylle kriteria for eit ekte
samansett ord. Elles kan ein også bruke ordet ”Puschel” i samband
med kjæledyr, dvs. Puschelkatze. ”Puschel” er ei sideform til ”Büschel”,
som er ein liten busk og som i dette tilfellet refererer til
pelsdott.
Etter dagens bruk må
ein nok kunne seie at ein kattepus er eit mjukt og pelskledd dyr av
katteslekta i motsetnad til ein harepus, mens ein pusekatt er ein
mjuk og pelskledd katt. For dei fleste vil ”mjuk” og ”pelskledd”
inngå i omgrepet ”katt”. Sånn sett gjer ordet ”pus” i begge tilfella
kanskje mest at ein nærmast ”føler” den mjuke pelsen til katten. Det
er altså meir koseleg og eignar seg betre som eit kjæleord.
Når både
Bokmålsordboka og Nynorskordboka klassifiserer ordet ”pus” som eit
lydord, vil eg personleg nok vere ueinig. Er det den lyden ein
høyrer når katten vaskar seg eller når ein stryk over pelsen? Ein
bruker nok gjerne ”pus, pus” når ein ropar på katten sin, men det er
kanskje fordi ein i utgangspunktet kallar katten sin for pus. Derfor
blir det misvisande med lydord her.
Språkleg sett er det i
alle fall svært sjeldan at ei slik samansetjing faktisk kan byte
rekkjefølgja av ordledda utan å endre tyding. Kattepus og pusekatt
vil for dei fleste vere såkalla synonym, dvs. at dei kan brukast med
den same tydinga i dei fleste samanhengane. Her spelar altså
grammatikken oss eit puss. |