Bjørn Kristen Ørbæk og Speakers’
Corner, Åpent debattforum Hamar, inviterte til eit
møte om sidemålet i skolen, fredag 27. mai. Møtet
blei annonsert i lokalavisene, og det blei også
utdelt flygeblad på ein del skolar. Her blei det
altså tilsynelatande lagt opp til ein reell
offentleg debatt. For å få plass til alle som ein
rekna med skulle gå mann av huse for å delta i denne
debatten, hadde ein lagt arrangementet til
Festiviteten. Hovudarrangøren sjølv har i mange år
skrive debattinnlegg om kor mange prosent av Noregs
befolkning som meinte at sidemålet i skolen var eit
alvorleg problem og at politikarane måtte gjere noko
med denne ”urettferdige tvangen” som så mange var
utsette for.
Trass i massiv marknadsføring av
dette arrangementet var det ikkje fleire enn ca.
tjue personar som valde å vise seg på dette
”debattmøtet”, og møteleiaren sa fleire gonger
tydeleg kor skuffa han var over dette. Så vidt eg
kunne sjå, var det ikkje ein einaste elev på dette
møtet. Dei som eventuelt måtte føle sidemålet i
skolen som eit direkte problem, hadde tydelegvis
ikkje så vondt at dei valde å gå til ”legen” for å
få ein mirakelkur denne fredagen.
Dei som var direkte inviterte
til dette ”opne” debattmøtet, var fire
representantar som alle ville at sidemålet skulle
bli valfritt i skolen. Trekkplasteret var den
”kjende” språkprofessor Finn-Erik Vinje. Det er
ikkje sikkert at ungdom i dag forbind noko med dette
namnet. Det er heller ikkje sikkert at ungdom i dag
forbind noko med organisasjonane Bokmålsforbundet,
Riksmålsforbundet eller firmaet med det misvisande
namnet ”Nynorsk språkråd”, som ein annan
sidemålsmotstandar står bak.
Dersom ein reknar med
møteleiaren, som var representant for Norsk
språkforening, var det altså fire offisielle
representantar som fekk argumentere mot sidemålet i
skolen. I tillegg hadde ein invitert
fylkespolitikarar for å høyre deira meining om dette
temaet. Noregs mållag eller andre som har engasjert
seg for ei reell likestilling av målformene, var
ikkje inviterte til dette møtet. Men det var faktisk
ikkje nok med det. Då leiaren for Noregs Mållag, som
hadde teke turen frå Oslo for å delta på dette
debattmøtet, spurde om ein kunne komme med spørsmål
eller innlegg frå salen, kom det kontant tilbake frå
møteleiaren at målfolket kunne få lov til å sitje i
salen, men at ingen var interessert i kva dei hadde
å seie, og at det ikkje blei aktuelt med spørsmål
frå salen i det heile. Det var lett å sjå at dei
fleste på scena og kanskje også i salen var einige i
denne ”politikken”. Det var openbert heilt greitt at
ein ikkje fekk høyre noko anna syn enn det som
arrangøren var interessert i å få fram på dette
”debattmøtet”. Her sat det politikarar frå FrP,
Høgre, KrF og Pensjonistpartiet og godtok premissane
som var sette av arrangøren. Det var berre Ida
Kristine Teien frå Sp og Erik Ringnes frå Venstre
som tok eit standpunkt og uttrykte klart at dei var
misnøgde med måten dei blei inviterte til dette
møtet på, og at ikkje Mållaget fekk lagt fram sitt
syn i denne debatten. Kanskje ikkje så overraskande
var det også desse to partirepresentantane som
snakka om mangfald og demokrati, mens dei andre var
meir interessert i å harselere over nynorsken dei
sjølve, ungane deira eller nokon dei kjende hadde
vore ”utsette” for. Møteleiaren gjorde elles det han
kunne for å vise kva han meinte om synet til dei to
politikarane som ikkje ”passa inn” i
”teateroppsetjinga” hans; for dette var teater frå
ende til annan.
No kan ein jo godt vere ueinig
om denne saka, og det er ikkje for ingenting at vi
har mange ulike parti i dette landet med til dels
svært ulike og motstridane standpunkt. Vi vil gjerne
ha ulike meiningar om ting alt etter kva
livssituasjon vi sjølve er i, og kva vi meiner er
viktig i eit samfunn. Men uansett kva for ein
politisk ståstad vi måtte ha, burde vi alle vere
interesserte i og vere tente med å ha opne debattar
om viktige samfunnsspørsmål der alle sider blir
diskuterte. Dessverre var dette debattmøtet eit døme
på korleis ein ikkje bør diskutere samfunnsspørsmål
i eit demokrati. Spørsmålet om sidemålet er ikkje
berre eit spørsmål om ein relativt liten del av
norskfaget. Spørsmålet om sidemålet burde kanskje i
større grad vere eit viktig tema i samfunnsfaget.
Det er skremmande at våre folkevalde politikarar som
var til stades på dette møtet, ikkje nekta å vere
med på dette arrangementet (Ringnes gjorde faktisk
eit tappert forsøk!). Ap og SV var ikkje
representerte i debattpanelet, og det var altså
heller ingen elevar på møtet. Kanskje dette var ein
taus protest mot slike antidemokratiske
”debattmøte”? Ein kan jo alltids drøyme…