Det er mange som er opptekne av og med eksamen på
denne tida av året, og då les og høyrer ein gjerne
at elevane og studentane ”puggar til eksamen” eller
driv med ”eksamenspugging”. ”Pugge” er i grunnen eit
litt artig ord som ein ikkje høyrer så ofte elles.
Det er grunn nok (for meg i alle fall) til å prøve å
finne ut kvar dette ordet eigentleg kjem ifrå.
Når ein slår opp i Nynorskordboka på Internett, finn
ein forklaringa: ”pugge v1 (sm o s puge) lære
utanåt, på rams, terpe p- pensum, formlar”. Koden v1
fortel oss at verbet skal bøyast ”pugga” i fortid
(ev. ”pugget” på bokmål). Men vi er interesserte i
opphavet (etymologien) til ordet. Sjølve tydinga er
jo grei slik den står i ordboka, og slik folk flest
bruker ordet til vanleg. For å finne ut meir om
opphavet til ordet, slår vi opp på ”puge”.
Ordbokoppføringa er: ”puge v1 (lty puken) samle,
skrape saman pengar; vere gjerrig p- og spare”. Nei,
kor spennande! Å pugge engelske gloser er jo nesten
som å skrape saman og samle på eit lite, kostbart
ordtilfang. Men under ”puge” finn vi også ein
referanse til lty, dvs. lågtysk ”puken”. Ordet
”puge” – og dermed også ”pugge” – ser altså til å
komme frå lågtysk. Lågtysk var språket til hansaen,
som ”forsynte” norsk og nordisk med svært mange ord
frå 1300-talet og ei god stund framover i tid. Men
eg er likevel litt skeptisk. Dei dreiv vel ikkje så
mykje med pugging før skolesystemet kom skikkeleg i
gang etter 1700-talet?
I Falk og Torp si etymologiske ordbok finn ein under
”puge” også ordet ”pugge”. For å finne ut meir om
etymologien (opphavet til ordet) skal ein sjå under
”pukke”. Dette ordet er også lånt frå lågtysk, men
tydinga er her bl.a. ”å slå”. I nyhøgtysk finn ein
då også ”pochen” med denne tydinga.
Men det moderne tyske ordet med tydinga ”pugge” er
”pauken”. Dette ordet er – som venta – frå
1700-1800-talet. Den tyske ordboka Duden kan
fortelje at ein trur at ”pauken” opphavleg hadde
tydinga ”å undervise” og at ordet hadde samanheng
med ”Pauker”, som er eit ord for læraren. Men
korleis heng no dette i hop? Jo, når ein så slår
opp på ordet ”Pauker”, får ein vite at dette er ei
kortform av ”Arschpauker”, dvs. den som slår elevane
ein viss plass mens han underviser dei. Eit anna
(litt penare) tysk ord er visstnok ”Steißtrommler”,
som i praksis tyder det same (”stompeslåaren”).
Og no byrjar vi å nærme oss. Her har vi igjen komme
til tydinga ”slå”, og ”Pauke” er då også ei stor
tromme, som ein altså slår på. Det å pugge blir då i
praksis å slå/hamre kunnskapen inn i hovudet – eller
eventuelt ein annan kroppsdel. Heldigvis (?) har det
skjedd ei utvikling innan skolepedagogikken, og det
er ikkje lenger tillate å slå elevane. I dag snakkar
ein mest om at elevane skal ”konstruere” kunnskapen
sin sjølv. Og det jo betre at elevane puggar enn at
læraren pukkar. Svenskane er dei som har komme
lengst i utviklinga, dei ”pluggar”. Vi som har sett
filmen Matrix, skjønner at det berre er å kople
hovudet rett på ei datamaskin og få overførd all
kunnskapen – plug and play, som det heiter på
nynorsk. Men til studentane mine slår eg likevel
heller på stortromma og seier: pugg først og leik
etterpå. Lykke til med eksamen!