Mjau, seier katten, og det gjer han visst på svært
mange språk, med litt ”dialektal variasjon”, t.d.
”meow” på engelsk og ”miau” på tysk. Då er det
nesten rart at ikkje katten har fått eit lydhermande
eller på ein annan måte beskrivande namn, slik som
mange andre dyr. Vel, for så vidt går nokre
forklaringar ut på at ”katt” tydingsmessig har noko
å gjere med ”krumming”, som då ville kunne vise til
at katten er dyret som krummar ryggen.
Katten som husdyr kom opphavleg frå Egypt, og det
finst mange variantar av ordet ”katt” i dei ulike
språka i verda. Personleg er eg mest oppteken av dei
germanske språka. I norsk og tysk har vi t.d. ei
sterk og ei svak form, dvs. ”katt” og ”katte” –
eller ”Kater” og ”Katze”. Ein katt treng ikkje å
vere ein hannkatt på norsk, mens ”Kater” må vere
det. ”Katze” kan vere begge delar, og på norsk kan
både ”katt” og ”katte” referere til hann- og hokatt.
Skal ein vere veldig spesifikk på norsk, kan ein
bruke ”kjette” for hokatt. Men no er eg eigentleg
mindre interessert i huskatten akkurat no. Eg er
meir interessert i eit anna dyr i kattefamilien.
Dette dyret har nemleg ikkje det same namnet på
engelsk og tysk, som er dei språka eg helst likar å
samanlikne med.
Dyret – eller ordet – eg er interessert i denne
gongen, er gaupa. Gaupa heiter ”lynx” på engelsk og
”Luchs” på tysk. Gaupa er ein vill katt eller ein
villkatt, alt etter korleis ein ønskjer å sjå det.
Det latinske ordet for gaupa er ”lynx”, og det
overraskar vel lite at engelsk har overteke det
latinske ordet. Det tyske ”Luchs” liknar jo, men ser
likevel litt annleis ut. Her har vi nok hatt ein
assimilasjon av nk, dvs. at dei to lydane n og x (ks)
blei slått saman. Det same fenomenet har vi t.d. i
norsk ”takk” versus engelsk og tysk ”thank” og
”Dank”. ”Lox” var også den forma ein brukte i
gammalengelsk. Dansk mista k-elementet og har ”los”,
og svensk har forma ”lo” utan verken n eller ks (x).
Namnevariantane med ”lo-/lu-/ly-” har å gjere med
”lys” (jf. også latinsk ”lux”) og viser nok til dei
lyse delane i pelsen til gaupa. Ei anna forklaring
kan vere at det er auga til gaupa som lyser. Men på
avstand er det kanskje helst den delvis lyse pelsen
ein legg merke til først. Alt dette er jo vel og
bra, men kvar kjem så ordet ”gaupe” inni biletet?
I det germanske språkfellesskapet, bl.a. i norsk,
engelsk og tysk, vil det vere svært mange ord som er
i slekt, og som har ei form som liknar på ei form i
eit av nabospråka. Men ”gaupe” liknar jo ikkje i det
heile på ”lynx” eller ”Luchs” eller ”lo”. Så då blir
eg sjølvsagt litt nysgjerrig og må prøve å finne ut
korleis gaupa kom til namnet sitt her i Noreg.
Ein finn – sjølvsagt – ordet ”gaupa” allereie i
gammalnorsk, og det finst også ei svensk form ”göpa”,
med den typiske monoftongeringa av au til ø. Ordet
”gaupa” heng saman med bl.a. angelsaksisk ”géopan”,
kan ein lese i Falk og Torp si etymologiske ordbok,
og tydinga er ”å sluke”. Ordet fanst tidlegare også
med tydinga ”krumma hand” og spelar då på holrommet
som oppstår, jf. ”gaupn”. Elles har vi i norsk også
”gaupe” som namn ein karm rundt ei opning, og då er
ordet visstnok ”lånt” frå lågtysk. Det er altså
tydeleg at gaupa rett og slett er dyret som gapar.
Og her ser det ut til at dei gamle nordgermanarane
ikkje først og fremst tenkte på pelsen til gaupa,
men på det store gapet som denne villkatten kunne
vise fram i visse situasjonar. Dette kan eventuelt
også tyde på at gaupa blei sett på som eit like
stort ”skadedyr” som bjørnen og ulven, som kunne
vere ein fare for t.d. sauene på garden.
I slekt med ”gaupe” og ”gape” er også ”geipe”, som
er å prate eller slarve, men som bokstavleg kan tyde
at ein opnar gapet for mykje og for lenge. Ordet
”geipe” igjen finst også som ”gipe”, som tyder å
opne eller å la stå ope. Ei ”gipe” er ei opning
eller eit gap, og gapet lukkar seg her for oss på
den måten at vi ser at orda og tydingane heng nært
saman. Så dersom du skulle vere så heldig at du ser
ei gaupe, gjeld det å ikkje henge med geipen, men å
gape og gispe i undring og respekt for eit av våre
vakraste kattedyr med ei lysande fortid – og
framtid, får vi håpe. Lux aeterna.