Dr. Jens Haugan, Noreg/Norway/Norwegen
mail AT jenshaugan.com - www.jenshaugan.com/publications/
[online article]

Publisert som / Printed as: ”Om dørhåndtak i skolen". Hamar Arbeiderblad, 23.09.2010, s. 30.
[>pdf av denne artikkelen] - Innlegget er eit svar på: Bjørn Kristen Ørbæk: Om norsk i skolen, HA, 14.09.2010, s. 23 [pdf av innlegget].
Om dørhåndtak i skolen
 

JENS HAUGAN

________________________________________
 

Sidan Bjørn Kristen Ørbæk vel å la vere å engasjere seg i debatt og dialog, og heller pøser på med den same antinynorsk-propaganden sin, kan eg vel halde fram med ”eksperimentet” mitt. Denne gongen tek eg ”Om norsk i skolen” (HA 14.09.) og skiftar ut ”norsk” med ”dørhåndtak” og skil då mellom ”rette håndtak” (bokmål) og ”kulehåndtak” (sidemål/nynorsk), og så tilpassar eg resten av teksten og diktar litt der det passar. Korleis blir argumentasjonen til Ørbæk sjåande ut då, mon tru?

At det store flertallet av norske skoleelever til stadighet må bale med kulehåndtaksformer, som ligger så nær et naturlig dørhåndtak, skaper usikkerhet og irritasjon og forhindrer tilegnelse av dørbruk.

Døra er kroppens redskap, og elevene er tjent med å kunne anvende det redskap som raskest og mest effektivt fører frem til målet, nemlig å komme seg inn eller ut.

I år er det 114 år siden Ivar Låsesmed døde. Når man tar for seg dørhåndtaket på hans tid, er det lett å forstå at det måtte komme en reaksjon på de rette og stive danske-norske dørhåndtakene.

Det forsto også mange innenfor embetsstand og de styrende klasser, og de oppmuntret derfor låsesmeden Ivar i hans arbeid.

Som et eksempel på datidens dørhåndtak og Ivar Låsesmeds egne beskjedne fremtidsvyer siteres ofte følgende passus fra hans artikkel: ”Om våre dørhåndtak”. ”Dette nye dørhåndtaget skulde dog aldeles ikke paabydes eller paanødes  man skulde oppmuntre til dens Brug, men ellers lade Enhver bruge det Nye eller det Gamle efter eget Godtbefindende.”

Men utviklingen ble annerledes enn mange den gang trodde. Det rette håndtaket i dag oppfattes ikke som et fremmed dørhåndtak – slik Noregs dørhandtaklag i årevis har fremholdt.

Det dansk-norske dørhåndtaket har i årenes løp utviklet seg og blitt påvirket av så vel regionale skikker som uttallige små og store dørbrukeres innsats. Det er nok å nevne navn som Holberg, Wessel, Welhaven, Wergeland, Asbjørnsen og Moe, Bjørnson, Ibsen, Øverland, André Bjerke.

Disse og mange, mange flere er sentrale navn i den organiske utviklingen av vårt dørhåndtak.

Et moderne, rasjonelt, rett dørhåndtak – hvor også flere endringer har bidratt til et lettbrukt og anvendelig dørhåndtak, dominerer i dag alle områder av samfunnslivet.

Dette unike dørhåndtaket, som det har tatt så lang tid å utvikle, brukes av nær sagt alle nordmenn uansett hvor de bor i landet.

Det ligger nærmere norske regionale dørhåndtak enn hva tilfellet er med de fleste europeiske dørhåndtak i forhold til deres regioner.

Ovennevnte kjensgjerning ignoreres av Noregs dørhandtaklag, som i sin utrettelige kamp for sin såkalte ”dørhandtaksjamstilling” har lagt unødvendige hindringer i vegen for ungdommens bruk av dører og å komme seg inn og ut.

Ville det ikke tjene kulehåndtakets sak langt bedre å godta valgfrie dørhåndtak i skolen – og heller presentere for ungdommen kulehåndtaket som en teknisk perle samt dets kraft og egenart i fri dørbruk for øvrig i den praktiske delen av dørbrukspensumet?

Da først ville norsk ungdom få mulighet til å bli glad i og respektere kulehåndtakets tradisjon.

Det kunne da bli en berikelse, i stedet for som nå – å være til pest og plage for mange.