Dr. Jens Haugan, Noreg/Norway/Norwegen
mail AT jenshaugan.com - www.jenshaugan.com/publications/
[online article]

Publisert som / Printed as: "Språkåret - Riksmålsforbundet". Hamar Arbeiderblad, 17.01.2013, s. 24. [>pdf av denne artikkelen]
Også publisert som "Språkåret
og Riksmålsforbundet". Hamar Dagblad, 17.01.2013, s. 20. [>pdf av denne artikkelen]
Også publisert som "Språkåret og Riksmålsforbundet". Gudbrandsdølen Dagningen, 18.01.2013, s. 38. [>pdf av denne artikkelen]
Kommentar til Trond Vernegg i bl.a. Hamar Arbeiderblad 10.01.2013: "Språkåret 2013 - Hverken raser eller er rasende" [>pdf]
og Gudbrandsdølen Dagningen 08.01.2013: "Hverken sutrer eller er mot nynorsk".
[>pdf]


Språkåret og Riksmålsforbundet

 

JENS HAUGAN
Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark / Hamar dialekt- og mållag
__________________________________________________________

Vi har gått inn i Språkåret, og Riksmålsforbundet er ikke helt fornøyd med at det er så lite fokus på bokmål – etter deres mening. Media slo dette kanskje litt vel stort opp, noe som resulterte i at formann Trond Vernegg gikk ut i ei rekke aviser for å nyansere bildet litt.

Selv om prosjektplanen for Språkåret gjør det klart at det skal være «ei raus og inkluderande feiring av det norske språkmangfaldet», mener Rikmålsforbundet at riksmål/bokmål ikke får nok plass. Vernegg går så langt som å si at «kjiphet kanskje er et riktigere ord enn raushet».

I motsetning til Norsk språkforening, som med Bjørn Kristen Ørbæk som sin fremste talsmann, stadig prøver å redusere nynorsk til en dialekt eller et lokalt særspråk som ikke burde brukes som offentlig skriftspråk, skriver Vernegg at «Riksmålsforbundet erkjenner at det er to målformer i landet, og at begge former er en viktig del av vår kulturarv og kultur.» Dette er raust.

Vi har ei rekke nasjonale feiringer, f. eks. jula, som vi nettopp har lagt bak oss. Mat og klær er én måte som folk flest bruker for å feire jula. Typisk julemat kan være lutefisk, pinnekjøtt og ribbe. Det man spiser til hverdags ellers i året, vil de færreste bruke i festsammenheng. Svært mange vil også ta på seg klær som de ikke går med hver dag. Vi kan likevel si at vi har et mangfold av matretter og klesstiler i Norge. Men skulle vi lage et kjøttkakeår eller t-skjorteår, ville kanskje mange miste interessen for å feire?

På same måte som man går i dyrehagen for å se dyr man vanligvis ikke ser så ofte rett utenfor heimen, er det kanskje ikke så unaturlig at Språkåret har større fokus på de språkene som ikke er like mye brukt som bokmål? Ei anna side er jo at Språkåret også er ei markering av Ivar Aasens fødselsdag. Men selvsagt skal man feire bokmålet også.

Hamar dialekt- og mållag kommer til å ha flere arrangement i løpet av Språkåret; både om nynorsk, dialekter, stedsnavn, norsk vs. engelsk m.m. Mange av medlemmene i mållaget er faktisk bokmålsbrukere. De er medlemmer nettopp for å støtte det språklige mangfoldet.

Hamar dialekt- og mållag ønsker med dette å invitere medlemmer i Riksmålsforbundet til eit samarbeid om feiringa av Språkåret.