|
Debattskikk og menneskesyn
JENS
HAUGAN
Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark / Hamar dialekt- og mållag
___________________________________________________________
Einar Lang-Ree velger å avslutte debatten med meg. Da får jeg i alle fall siste ord (as if). Spøk til side, det er på tide å lene seg litt tilbake og ha et metaperspektiv på språkdebatten.
«Det finnes en grense for alt», skriver Lang-Ree. Grensen for han går når det blir påpekt at det synet som han og Ørbæk har fremmet i avisene, er «innvandrerfiendtlig». Dette var mitt ord, ja, og det bygger på følgende utsagn fra Ørbæk: «Når je får væta at en utlending har kømmi hit til lændet våres for å lære øss innfødte å tala og skrive ækte norsk, da sukke je oppgitt» (HA 24.5.), og Lang-Ree: «Siden han er innflytter får vi unnskylde han» (HA 6.6.). Det siste ble brukt som ei «forklaring» på hvorfor jeg selvsagt ikke kunne vite like mye om norsk språkhistorie.
Man har gjort det klart at «dom grommeste eksamena fra universiteta og høgskola» ikke kan veie opp for den kunnskapen man får lagt i vugga ved å bli født i et land. Dette gjelder tydeligvis også forhold på tidspunkt der ingen av oss var født. Jeg er lærer og lærerutdanner med doktorgrad i norsk, og jeg har undervist i norsk språk og språkhistorie i mange år. Selvsagt vet og kan jeg ikke alt, men dersom Lang-Ree mener at han på grunn av sin fødestatus er bedre egnet til en slik jobb, kan han gjerne få komme og demonstrere dette i noen av forelesningene mine. Men det som har kommet fram av «fakta» i avisinnleggene, taler ikke for at det vil gå særlig bra.
Når man velger å starte et debattinnlegg med «Res hemmatt», selv om man skriver at det «glapp ut» (HA 13.6.), må man tåle at man blir kalt innvandrerfiendtlig. Da fortjener man verken medfølelse eller medkjensle. Vi kan kanskje være enige om at vi har ulike oppfatninger av «saklighet».
Ellers vil jeg gjenta for ørtende gang i løpet av de siste årene at jeg argumenterer for to likestilte skriftspråk, uavhengig av hvilken målform jeg personlig velger å bruke. Vi har faktisk mange medlemmer i Hamar dialekt- og mållag som ikke bruker nynorsk. Målformene er jo likestilte og like gode. Problemet er bare at slike som Lang-Ree og Ørbæk ikke liker dette, og det er derfor vi har et mållag. |