Språkdebatten på Speakers' Corner
JENS
HAUGAN
Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark / Hamar dialekt- og
mållag
__________________________________________________________
Einar Lang-Ree refererte i HA 9.
mars frå språkdebatten på Speakers’ Corner.
For
Lang-Ree, Ørbæk og nokre andre ser det ut til å vere svært så viktig
med ”fleirtalet” i all argumentasjon. Den enkle sanninga ser ut til
å vere at fleirtalet har rett uansett – om ikkje anna bør dei få
bestemme.
Når det
kjem tre personar frå Hamar dialekt- og mållag på Speakers’ Corner
for å høyre på kva sidemålsmotstandarane har å seie, då er det desse
som er ”ihuga målfolk” som skapar sterke motsetningar. Det er
sjølvsagt ikkje snakk om ein gjeng med ihuga nynorskmotstandarar som
samlar seg for å dyrke sitt eige perspektiv på verda.
Eg har
jo vore på desse ”klubbmøta” til nynorskmotstandarane før, og eg
prøvde å ”åtvare” dei to andre som ville komme og høyre på. Det var
harselering, latterleggjering, mobbing og delvis relativt personlege
åtak på mindretalet, og det var ein heilt annan rovdyrproblematikk
på dette arrangementet enn det ein elles les om i avisa.
Lang-Ree, Ørbæk og andre påstår stadig at ”mindretalet” utøver
”tvang” på fleirtalet. Dette undertrykte fleirtalet ser ikkje ut til
å vere i stand til å kunne sjå ting frå mindretalet sitt perspektiv.
Når det t.d. blei sagt at det er ”ingen” som bruker nynorsk lenger,
var det inga forståing for kva slike utsegner i praksis signaliserte
overfor dei som blei redusert til ”ingen”. Fleirtalet er alle, mens
dei andre er ingen. Så enkelt kan det vere.
Det er
også merkeleg at dei som argumenterer for to likestilte målformer og
språkleg mangfald og likestilling, blir framstilte som ein type
overgriparar, mens dei som vil ha eitt skriftspråk, meiner at dette
er den einaste forma for demokrati.
Eit anna
poeng som nynorskmotstandarane ofte bruker, er at det kostar mykje
pengar å ha to skriftspråk. Men kor mykje pengar brukar samfunnet og
enkeltpersonar på bilete og pynt som ikkje har nokon annan funksjon
enn at det lyser opp kvardagen og nokon synest det er fint å sjå på?
Det er dette som gjer mennesket til eit kulturelt vesen. Speakers’
Corner var derimot meir prega av ukultur enn av kultur. Snakk
dialekt – skriv bokmål og nynorsk.
[Merknad: Hamar Arbeiderblad "retta"
Speakers' Corner til Speaker's Corner i den trykte
teksten. Men det skal altså vere Speakers' Corner (fleirtal)
på engelsk... :-)] |