Er valfridom eit problem?
JENS
HAUGAN
Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark / Hamar dialekt- og
mållag
__________________________________________________________
22.1. stod det
ein kronikk i Aftenposten som sende sjokkbølgjer
gjennom språklandskapet. Nynorsknormalen hadde
framleis for mykje valfridom! Kronikken gjekk landet
rundt på Internett, og mange meiner at nynorsk er
for vanskeleg.
Tenk deg at ein kan skrive setninga «vi ønskjer
dykk velkomne» på seksten ulike måtar (ein kan velje mellom vi og
me, ønskje, ønske, ynskje, ynske og dykk og dokker). For ei krise!
Ingen kan vel lære dette! Det rare er at ein godt klarar å velje éin
favoritt i Twist-posen; dei fleste stemmer også berre på eitt parti,
sjølv om det er mange å velje imellom.
Det er heilt utruleg kor lenge ein har klaga
over dei valfrie formene i nynorsk. Meininga er jo trass alt at
nynorsken skal kunne representere dialektmangfaldet i heile landet.
Dette tyder sjølvsagt ikkje at ein sjølv skal bruke alle formene som
er moglege, men at ein kan velje den forma som passar best med
dialekten, eller som ein likar best.
For moro skyld har eg sett i hop ei setning på
bokmål. Den er nok ikkje like vanleg som «vi ønskjer dykk velkomne»,
men ho består av heilt vanlege ord:
«Hånden brøt vannflaten pga. ham eller dem som trente så det sved.»
I denne
setninga er det sju ord som potensielt sett vil kunne representerast
av tjue ulike ordformer i bokmål! Dei valfrie formene i bokmål er
då: hånden, hånda, handen, handa; brøt, brøyt; vannflaten, vannflata,
vassflaten, vassflata; ham, han; dem, de; trente, trenet, trena ;
sved, svei, svidde. No kjem det jo inn aspekt som stil og
konsekvens. Former som «hånden» og «vassflata» vil nok neppe bli
brukte av den same personen. Men potensielt sett er dette altså
mogleg.
Korleis
ville ein så kunne skrive den same setninga på nynorsk? Jo: «Handa
braut vassflata pga. han/honom eller dei som trena så det
svei/sveid.» Det er faktisk berre to ord her som har alternative
former.
Ville
ein bokmålsbrukar vere i tvil om korleis han eller ho skulle skrive
denne setninga på bokmål? Neppe. Konklusjon: Alle som er imot
valfridom i skriftspråka våre, bør finne seg betre argument for å
rakke ned på den eine eller den andre målforma. |