Hei, Derrick
Erling Andersen
kritiserer i HA 11.11. ein del av omsetjingane i ulike TV-seriar på
NRK. Å omsetje tekstar frå eitt språk til eit anna er ikkje alltid
like lett, sjølv om ein kjenner orda og tydingane på begge språka.
Eitt
viktig spørsmål er bl.a. kva som er funksjonen til omsetjinga, og
kven som er målgruppa for den omsette teksten. I språkundervisninga
på skolen er det som regel mest fokus på å omsetje ord for ord, og
det gjeld som oftast å vise at ein forstår kvart enkelt ord i
teksten på det fremmende språket. Ein har altså gjerne eit
”gloseprøveperspektiv” på den omsette teksten.
Erling
Andersen viser tydeleg at han er klar over at det kan vere ein
forskjell mellom det leksikalske innhaldet i eit ord og ulike
meiningar eller bruksmåtar av det same ordet. Samtidig kommenterer
Andersen at NRK konsekvent omsett tysk ”Sie” i Derrick til norsk
”du”, i staden for å bruke ”De”, som Andersen kallar for høgleg
tiltale.
No er
det ikkje så lett å tolke Andersen sitt innlegg i forhold til om han
meiner bruken av ”du” faktisk er ei betre løysing, og at
konklusjonen er at NRK derfor også burde ha omsett engelsk ”footman”
til norsk ”tenar” istf. ”lakei”. Men eg tolkar det slik at Andersen
kritiserer NRK for å gjere eit dårleg val også når det gjeld å
omsetje tysk ”Sie” til ”du” på norsk.
Her er
spørsmålet om ein ønskjer at omsetjinga av Derrick skal dokumentere
spesielle forhold ved det tyske språket og den tyske kulturen, eller
om omsetjinga skal fungere for ein norsk lesar (TV-sjåar).
Det er
nok svært sannsynleg at dei fleste som ser eller har sett på Derrick,
er litt eldre, og at dei kanskje er meir vant til ei tid då ”De” var
vanleg som høfleg tiltale i norsk. Men på dei fleste norske
arbeidsplassane vil ein i dagens samfunn nok rett og slett ikkje
kunne bruke den høflege tiltalen ”De” på kollegaer eller også
overordna i det heile. Det ville nok vere svært markert eller
unaturleg. I den tyske språkkulturen er dette derimot heilt vanleg
og delvis meir eller mindre ”påbode”. Ei god omsetjing som skal
fungere i ein norsk kontekst, bør derfor faktisk ikkje bruke ”De” i
slike samanhengar – på same måte som det ville vere heilt
meiningslaust å omsetje den sørtyske helsinga ”Grüß Gott” til ”Hels
Gud” på norsk. Som regel vil det faktisk passe best med eit enkelt
”hei”. |