Mer språklig somling
JENS
HAUGAN
Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark
________________________________________
Bjørn Kristen Ørbæk beklaget seg i HA (8.7.) over at HA konsekvent
skriver ”utdannete, slagrammete, tilpassete” osv. i stedet for det
som han selv mener er naturlig språkbruk, ”utdannede” osv. Når jeg
så (15.7.) gjør Ørbæk oppmerksom på at man faktisk kan velge mellom
–ede og –ete, og at –ete er det bøyingsmønsteret som er i samsvar
med resten av adjektivbøyinga, mener Ørbæk igjen at det er ”en
forfeilet norsk språkpolitikk” som har ansvaret for dette ”virvaret”
(21.7.).
Men nå er det altså ede-formene som er avvikende i dette tilfellet,
mens –ete passer inn i det eksisterende bøyingsmønsteret til
adjektiva. Konsekvent bøying er lettere å lære for elevene, og også
for dem som ikke har norsk som morsmål – og vi snakker her om
skriftspråket. Det er litt merkelig at Ørbæk selv skriver at
”vanlige mennesker lærer seg morsmålet (og fremmedspråk) ved at
språket brukes enhetlig og fast normert”, når han samtidig anklager
HA nettopp for at de bruker normert skrivemåte og er enhetlig i sin
bruk av skriftspråket.
Det finnes nok gode argumenter for at bøyingsformene ”utdannede,
tilpassede” osv., både ut fra gammalnorsk bøying med ð og ut fra det
som Ørbæk regner som ”naturlig, muntlig norsk”. Men igjen regner
Ørbæk tydeligvis bare standard østnorsk som ”naturlig”. Nå har jo
nordnorsk aldri vært regnet som særlig ”dannet”, men jeg går ut fra
at Ørbæk regner alle dialektene som muntlige og naturlige. Selv om
jeg verken sier ”somlete” eller ”utdannete”, men i stedet sier
”somlat” og ”utdanna” på nordnorsk, har jeg ingen problem med å
skrive ”somlet(e)” og ”utdannete”. Det kan også hende at jeg uttaler
”utdannete” som ”utdannede” når jeg leser bokmål, slik Ørbæk ønsker.
De fleste av oss sier også ”i lige måde”, selv om vi vanligvis ikke
vil finne på å skrive det.
Når Ørbæk igjen får meg ”på nakken”, som han skriver, er det ikke
fordi jeg fører en personlig språkkamp mot han (ham) og hans
språksyn, men utelukkende fordi jeg som norsklærer ville gjøre
oppmerksom på at framstillinga til Ørbæk i HA 8. juli ikke var
korrekt, og at HA er i sin fulle rett til å bruke ete-formene, selv
om Ørbæk ikke liker dette og finner det unaturlig. Jeg personlig
finner det svært ”unaturlig” ut fra min dialektbakgrunn å skrive
”boken”, ”melken”, hytten” eller lignende, men så lenge dette er
tillatt i skrift, får nå den enkelte gjøre som han eller hun vil, ut
fra det som føles ”naturlig”.
Norge har ikke noe offisielt normert talemål, selv om vi gjerne
opererer med termen ”standard østnorsk”. Her i landet har vi fått en
situasjon der vi har stor respekt for alle dialektene, og det er
svært få situasjoner der det blir forventet at man snakker
skriftspråk. Alle dialektene representerer dermed det som Ørbæk
kaller ”naturlig, muntlig norsk”. Det er derfor underlig at én mann
med sine personlige preferanser vil prøve å fortelle hele landet hva
som skal være naturlig, muntlig norsk – samtidig som dette blir
koplet til skriftnormering. Filmavisens dager er forbi, og de fleste
av oss synes nok at det er greit å høre naturlig, muntlig norsk i
mange varianter i stedet for at alle skal være like og høres ut som
Ibsen. Ørbæk kaller dette kaos, jeg kaller det for språklig og
kulturelt mangfold. |