Dr. Jens Haugan, Noreg/Norway/Norwegen
mail AT jenshaugan.com - www.jenshaugan.com/publications/
[online article]

Publisert som / Printed as: ”Underlig krav om språkbruk". Hamar Arbeiderblad, 26.07.2011, s. 32. [>pdf av denne artikkelen]
Innlegget er ein kommentar til Bjørn Kristen Ørbæk: Somlet - samlet i HA, HA, 21.07.2011, s. 25 [pdf].
Mer språklig somling
 

JENS HAUGAN
Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark
________________________________________

Bjørn Kristen Ørbæk beklaget seg i HA (8.7.) over at HA konsekvent skriver ”utdannete, slagrammete, tilpassete” osv. i stedet for det som han selv mener er naturlig språkbruk, ”utdannede” osv. Når jeg så (15.7.) gjør Ørbæk oppmerksom på at man faktisk kan velge mellom –ede og –ete, og at –ete er det bøyingsmønsteret som er i samsvar med resten av adjektivbøyinga,  mener Ørbæk igjen at det er ”en forfeilet norsk språkpolitikk” som har ansvaret for dette ”virvaret” (21.7.).

Men nå er det altså ede-formene som er avvikende i dette tilfellet, mens –ete passer inn i det eksisterende bøyingsmønsteret til adjektiva. Konsekvent bøying er lettere å lære for elevene, og også for dem som ikke har norsk som morsmål – og vi snakker her om skriftspråket. Det er litt merkelig at Ørbæk selv skriver at ”vanlige mennesker lærer seg morsmålet (og fremmedspråk) ved at språket brukes enhetlig og fast normert”, når han samtidig anklager HA nettopp for at de bruker normert skrivemåte og er enhetlig i sin bruk av skriftspråket.

Det finnes nok gode argumenter for at bøyingsformene ”utdannede, tilpassede” osv., både ut fra gammalnorsk bøying med ð og ut fra det som Ørbæk regner som ”naturlig, muntlig norsk”. Men igjen regner Ørbæk tydeligvis bare standard østnorsk som ”naturlig”. Nå har jo nordnorsk aldri vært regnet som særlig ”dannet”, men jeg går ut fra at Ørbæk regner alle dialektene som muntlige og naturlige. Selv om jeg verken sier ”somlete” eller ”utdannete”, men i stedet sier ”somlat” og ”utdanna” på nordnorsk, har jeg ingen problem med å skrive ”somlet(e)” og ”utdannete”. Det kan også hende at jeg uttaler ”utdannete” som ”utdannede” når jeg leser bokmål, slik Ørbæk ønsker. De fleste av oss sier også ”i lige måde”, selv om vi vanligvis ikke vil finne på å skrive det.

Når Ørbæk igjen får meg ”på nakken”, som han skriver, er det ikke fordi jeg fører en personlig språkkamp mot han (ham) og hans språksyn, men utelukkende fordi jeg som norsklærer ville gjøre oppmerksom på at framstillinga til Ørbæk i HA 8. juli ikke var korrekt, og at HA er i sin fulle rett til å bruke ete-formene, selv om Ørbæk ikke liker dette og finner det unaturlig. Jeg personlig finner det svært ”unaturlig” ut fra min dialektbakgrunn å skrive ”boken”, ”melken”, hytten” eller lignende, men så lenge dette er tillatt i skrift, får nå den enkelte gjøre som han eller hun vil, ut fra det som føles ”naturlig”.

Norge har ikke noe offisielt normert talemål, selv om vi gjerne opererer med termen ”standard østnorsk”. Her i landet har vi fått en situasjon der vi har stor respekt for alle dialektene, og det er svært få situasjoner der det blir forventet at man snakker skriftspråk. Alle dialektene representerer dermed det som Ørbæk kaller ”naturlig, muntlig norsk”. Det er derfor underlig at én mann med sine personlige preferanser vil prøve å fortelle hele landet hva som skal være naturlig, muntlig norsk – samtidig som dette blir koplet til skriftnormering. Filmavisens dager er forbi, og de fleste av oss synes nok at det er greit å høre naturlig, muntlig norsk i mange varianter i stedet for at alle skal være like og høres ut som Ibsen. Ørbæk kaller dette kaos, jeg kaller det for språklig og kulturelt mangfold.