Offentlig debatt eller personangrep?
JENS
HAUGAN
Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Hedmark
________________________________________
Bjørn
Kristen Ørbæk skriver 31. mai at jeg driver med
personlige angrep på han og hans kamp for språklig
rettferdighet, og at jeg (og mine kumpaner, som han
sier) legger ned et stort arbeid for å stoppe
frigjøringen fra offentlig språktvang i Norge. Jeg
gjentar dette for å gi leseren en mulighet til å
vurdere språkbruken i denne framstillinga.
Jeg skal prøve å svare, og
jeg skal til og med svare på ”rett” målform, men jeg skal ikke
nødvendigvis svare med samme mynt. Det er svært beklagelig at Ørbæk
må gripe til ”good-guy-bad-guy”-retorikk for å kunne ”debattere” med
meg. Jeg har ingenting imot Ørbæk som person, og jeg har ingen
intensjon om å fornærme noen eller å gå til personlig angrep mot
noen.
Ørbæk har i en mannsalder
skrevet avisinnlegg der han vil sidemålet (les: nynorsk) til livs.
Det har han gjort lenge før jeg kom inn i bildet, og Ørbæk var nok
også ”berømt” før jeg begynte å analysere og debattere innleggene
hans. Jeg har faktisk stor sans for engasjementet og gløden til
Ørbæk. Det har jeg også prøvd å få fram i det jeg har skrevet. Det
jeg har kritisert og debattert, er sak og innhold.
Jeg har gang på gang –
faktisk i flere år – prøvd å invitere til en litt mer faglig debatt
der jeg har oppfordret Ørbæk til å svare litt mer nyansert og med
faglige argument i stedet for å gjenta og gjenta hva han eller så og
så mange prosent i Norge ”mener”. Det har i praksis vært umulig å få
til en åpen debatt der vi kunne diskutere sak på bakgrunn av faglige
argument. Ørbæk har stort sett unnlatt å svare og heller sendt ut
mer propaganda for sitt syn.
Fra mitt perspektiv har den
”offentlige” debatten handlet mindre om sidemål eller nynorsk; jeg
mener det er problematisk når en privat eller offentlig politiker
gjentar sitt budskap om og om igjen uten å være villig til å gå inn
i en dialog med noen som representerer et annet standpunkt. Og jeg
snakker da om Ørbæk med den offentlige rollen han har tatt på seg,
og ikke som privatperson.
Jeg er også et menneske med
ulike roller. I denne sammenhengen har jeg en rolle som såkalt
nordist og språkviter med en del års utdanning innen faget. Jeg
hadde faktisk ikke engasjert meg særlig i målsaken før jeg flyttet
til Hamar for fire år siden. Jeg har doktorgrad i norsk, og jeg er
ansatt for å undervise i og forske på norsk. Etter hvert har jeg
begynt å interessere meg spesielt mye for hvorfor det er så mye hat
forbundet med tospråkssituasjonen, som jo slett ikke er noen uvanlig
situasjon i verden. Jeg har altså en faglig interesse av å diskutere
språksyn og språkholdninger med andre. Jeg er ikke ute etter sympati
for verken meg selv eller ”målsaka”; jeg er ute etter debatter der
man kan diskutere alle sidene ved et tema. Dette har dessverre ikke
vært særlig lett når det gjelder Ørbæk som avisskribent. For å si
det enda en gang helt klart og tydelig: Kjære Bjørn Kristen Ørbæk,
jeg er uenig med deg i sak, og jeg forholder meg til deg som en
person som presenterer sin sak i media, og det er også i media vi
”diskuterer” din sak.
Som representant for Norsk
språkforening og/eller som privat engasjert arrangerte Ørbæk nettopp
et ”åpent” debattmøte om sidemålet i skolen. Faktum er at lederen
for Noregs Mållag og jeg rett og slett fikk taleforbud på dette
møtet. Vi ble ikke invitert til å sitte i panelet, som bestod av
fire representanter med et klart standpunkt mot sidemålet og
politikere som skulle uttale seg om sitt standpunkt. Ørbæk sa klart
ifra, slik at alle de tjue som møtte kunne høre det, at målfolket
kunne sitte i salen, men at ingen var interessert i hva de hadde å
si. Dette var tydeligvis ikke noe problem for representantene imot
sidemålet eller noen av partirepresentantene – med to hederlige
unntak: Ida Kristine Teien fra Sp og Erik Ringnes fra Venstre. De sa
tydelig hva de mente om å arrangere ”offentlige” debatter der
motparten sitt syn ikke var interessant, og der man fikk taleforbud.
Når Ørbæk snakker om å
”grave graver for andre”, kan det virke som om dette handler om noe
annet for han enn for meg. Jeg innbiller meg ikke at språkdebatten i
Norge er over den dagen Ørbæk ”vinner” over meg eller jeg over han i
en ”debatt” i HA eller på andre arenaer. Vi har hatt en språkdebatt
i Norge i to hundre år, og debatten vil neppe stilne med det første,
uansett hvordan man eventuelt velger å forholde seg til sidemålet i
skolen. Jeg personlig mener det er interessant og viktig med
debatter, og jeg fortsetter gjerne debatten med Ørbæk og andre for å
finne ut av andre sitt syn, og også for å vurdere om jeg kanskje
burde endre mitt eget syn.
Til slutt vil jeg minne
Ørbæk om at vi faktisk debatterer i ei avis, dvs. i et offentlig
forum som er tilgjengelig for alle, og vi har begge valgt å stille
oss laglig til for hogg ved å skrive i avisa. |