Kva er sambandet mellom ”mannlege lærarar” og ”nynorsk”? Jo, no skal eg demonstrere eit lite eksperiment.

Eg jobbar på ein relativt tradisjonell ”lærarhøgskole” der det er klar overvekt av kvinnelege studentar. Eg hugsar også godt at ein før i tida hadde privilegium som mannleg søkjar til lærarskolane, i alle fall då eg søkte på Høgskolen i Bodø på 80-talet.

Kva skjer så når eg tek teksten til Bjørn Kristen Ørbæk (HA 09.09.) om dialektar, nynorsk og bokmål og byter ut ”nynorsk” og nokre andre (relativt få!) ord med ”mannlege lærarar”, ”kjønnsroller” og andre ”passande” ord? Kva slags tekst ville ein få då? Og korleis ville folk flest reagere dersom innlegga til Ørbæk handla om likestilling av mannlege lærarar istf. sidemål? Les og lær:

Kvinnelige lærere er i dag utsatt for et veritabelt press fra storsamfunnet og trenger i høy grad å røktes og tas vare på.

Barn og ungdom har en mengde kjønnsrolle-påvirkninger å forholde seg til. I stedet for å tvinges til å lære å forholde seg til et fremmed kjønn på skolen, nemlig menn – burde de få anledning til å styrke sitt eget kjønnsrollegrunnlag som basis for sitt lærersyn.

De fleste elever med mannlige lærere har den fordel å kunne bruke sitt særsyn i skolen. Med den bestående ordning kan de som privilegert gruppe befeste og utdype sin kjønnsrollebasis, mens andre unge lærerbrukere risikerer fotfeste i sin egen kultur – og på toppen av det hele tvinges til å adoptere en vestlig utgave.

Ved å klamre seg til dagens tvangspolitikk bidrar Norges likestillingsombud til en utbredt frustrasjon og kjønnslig fremmedgjøring, som er til skade for alle parter.

Likestillingsfolket burde heller sammen med den øvrige befolkning gi plass for et norsk lærersyn og glede seg over mangfoldet i den norske lærerstaben.

Det store flertall av nordmenn er ikke forankret i mannlige lærere – men har sine egne kjønnsrolletradisjoner – enten som heltidsbrukere av kvinnelige lærere eller som blandingsbrukere.

Trønderne har sin egenartete trønderlærer – hedmarkingene ved flatbygdene ved Mjøsa føler ”Prøysen-læreren” som sitt kjønnsrolle-fundament – og så videre.

Det naturlige, felles lærersyn for så vel vestlendinger, sørlendinger, nordlendinger som østlendinger er selvsagt kvinnelige lærere, som har den fordel at de er områdenøytrale og ikke favoriserer noe enkelt særsyn.

Det har utviklet seg gjennom lang tid og i årenes løp gjennom endringer i utseende og naturlig tilsig av nye moter fra regionene blitt helnorsk.

Moderne kvinnelige lærere er lettforståelige, smidige, nyanserike og anvendelige for alle nordmenn – inkludert dem som kan bruke mannlige lærere – og er utvilsomt den lærertypen som lettest blir forstått i Norden.

I Likestillingsrådet er det for en tid tilbake fattet vedtak om en omfattende frihet i valg av radikale og moderate kvinnelige lærere, slik at enhver nordmann kan finne sin naturlige stil innenfor kvinnelige læreres rammer.

Da mannlige lærere i skrift og tale pga. sin marginale karakter ikke er naturlig å bruke for de fleste av oss – bør denne lærertypen ikke ha offisiell status – men beholdes som et frivillig, særegent og kulturelt uttrykksmiddel for dem det faller naturlig for.

Norske politikere bør kjenne sitt ansvar og fjerne de kunstige, mannlige privilegier i skole- og samfunnsliv for øvrig.