Eg for min del fekk følgje språkdebatten som eg var med og
starta tidlegare i vår, frå nordnorske fjordar og fjell, der
eg mellom fisketurar og fjellvandringar fekk ettersendt HA
til ei einsam og vêrutsett postkasse som var festa til
nabobonden sin gamle garasje. Sidan det knapt nok var
mobildekning der og eg heller ikkje hadde Internett, blei
det ikkje meir skriving på meg i den tida. Og det er vel
sånn ferie skal vere.
Mobilisere
Dei to siste innlegga mine blei trykt i feil rekkjefølgje,
men det gjorde i grunnen ikkje så mykje, fann eg ut i
ettertid. Einar Kr. Steffenak sitt siste innlegg (23.7.) kom
då eg var på veg sørover igjen. Så det fekk eg først melding
om via SMS frå éin av dei mange kollegaene og vennene som
følgde debatten. Det var veldig hyggeleg å sjå at vi kom inn
på ein meir sakleg debatt igjen, og kommentaren om kva kona
hadde sagt om tidlegare formuleringar, var jo i grunnen
veldig «søt» (eg har vel ikkje med dette sagt det vidare til
nokon?).
Men eg var sjølvsagt mest nøgd med overskrifta:
«Et godt innlegg, Jens Haugan».
Det var verkeleg raust av Steffenak, og det gjorde godt når ein
heile tida venta på neste utgåve av HA og lurte på kva for
reaksjonar ein hadde klart å framprovosere med det ein hadde
valt å skrive. Så eg vil takke for gode ord og for sakleg og
profesjonell tilbakemelding.
Det var eigentleg veldig greitt å la språkdebatten kvile litt etter
innlegget til Steffenak. Som relativt nytilflytta i Hamar
blei eg gjennom debatten kjend med litt fleire folk, sidan
fleire hadde ein konkret grunn til å snakke med meg og
kommentere debatten. Så for meg har dette også hatt eit
positivt sosialt aspekt utover det reint faglege; og det er
jo hyggeleg.
No har eg ikkje klart å mobilisere nokon folk frå «gata» med
språkdebatten enno, men det er overraskande kor mange «vanlege»
folk som faktisk har følgt debatten. Så språkdebatten
engasjerer, ja.
Engasjement
No kjem det også snart eit nytt kull med studentar som skal
møte norskfaget her på høgskolen. Mitt håp er sjølvsagt at
ein slik debatt i avisa skal oppretthalde eit visst språkleg
engasjement blant folk flest; og då er det ikkje snakk om å
vere for eller imot eitt eller anna, men rett og slett om
det å reflektere rundt språk og språkbruk. Det er jo noko
som gjeld oss alle. Vi bruker språket meir eller mindre kvar
dag, og sjølv om orda som regel kjem relativt lett for dei
fleste, må vi ofte ta litt meir bevisste val og gjere
vurderingar som gjeld ord og uttrykk, uttale, skrivemåte
m.m. Språk er utfordrande og engasjerande, om det er
fremmendspråk eller morsmålet.
I staden for eit direkte debattinnlegg blei dette innlegget litt
meir ettertenksamt og filosoferande enn dei førre innlegga.
Éi direkte årsak til at eg valde å skrive igjen, er
kommentaren til ei kvinne frå Hamar som faktisk sa at ho
ikkje hadde skjønt innlegget til Ørbæk (5.7.), som var
skrive på Stange-dialekt, mens det ikkje var noko problem
for meg, som har nordnorsk og nynorsk som utgangspunkt.
Dette illustrerte jo veldig godt det som var poenget mitt i
dei tidlegare innlegga mine.
Det er reint objektivt ikkje korrekt å påstå at nynorsk er «vanskeleg»
og «ueigna». Nynorsk representerer dei norske talemåla minst
like bra som bokmål (reint objektivt sett sikkert betre).
Det er rett og slett slik at ein har lettast for å lese eit
skriftspråk som ein er vant til å lese. Ein har jo lese
dansk i mange hundre år i Noreg utan at dette eigentleg var
noko stort problem, og dei som reiser over til Sverige for å
handle, går vel ikkje rundt og uffar seg og klagar over kor
fælt, vanskeleg, ubrukeleg osv. svensk er. Reint objektivt
ville det heller ikkje vere noko særleg stort problem å lage
eitt felles skriftspråk for Noreg, Sverige og Danmark, som
det jo faktisk var planar om på eit tidspunkt. Personleg
synest eg framleis dette ville vere ein god idé.
Les og lytt
Eg meiner også at engelsk er svært viktig. Derfor valde eg å
skrive doktoravhandlinga mi på engelsk, og eg har i mange år
hatt mykje bruk for engelsk i samband med konferansar og
EU-prosjekt. Men på eitt punkt er Steffenak og eg nok ikkje
einige: eg meiner ikkje at ein skal velje éin ting istf.
noko anna. Eg kan godt vere med på at engelsk bør
integrerast meir i fleire fag, men eg er ikkje med på at ein
derfor bør fjerne nynorsk. Det eine har ingenting å gjere
med det andre, og ein blir generelt betre i språk jo fleire
språklege stimuli ein blir utsett for. Så lenge den
offisielle situasjonen er slik at vi har to jamstilte
skriftspråk og hundrevis av dialektar i Noreg og relativt
god kontakt med Sverige og Danmark, vil eg framleis seie til
alle som vil høyre: les og lytt så mykje og så variert som
mogleg.