Men høyrer du kanskje også til dei som stussar litt
når du vil pusse litt og kjøper ein pakke som det
står «lommetørkler» på?
Dersom du ikkje har tenkt på dette før no, kan eg
likevel invitere deg til å vere med på ei lita reise
inn i språket si spennande verd igjen. Det kan jo
hende at du ikkje synest ordet «lommetørkler» er
noko merkeleg i det heile. Men kanskje vil du gjerne
vite korfor eg som såkalla «språkvitar» kan bruke
lommetørkle til noko anna enn å pusse nasen med?
Korfor bry seg?
Lommetørklepakken min er blå og kvit, og ifølgje
påskrifta inneheld den «10 stk myke og behagelige
papirlommetørkler». Eg veit kva eg hadde tenkt å
kjøpe, og eg veit kva eg fekk. Så korfor skulle eg
bry meg med kva som står på pakken? Jo, det er det
vesle ordet kle som eg hadde tenkt å kle av
litt her og få bretta ut av ordpakken
papirlommetørkle og bøye heilt tilbake, så eg
kan sjå på det med språkforskarauga mine for å finne
ut kva det eigentleg er.
Med mindre eg er sterkt forkjøla, har eg som regel
berre behov for eitt lommetørkle om gongen. Og då er
saka eigentleg nokså utproblematisk. Det er eitt
lommetørkle, og det er lommetørkleet. Før
i tida hadde ein vanlegvis berre eitt lommetørkle på
seg. Det var av stoff og blei vaska med jamne
mellomrom. Ein trong sjeldan å telje lommetørklea
sine. Men no kjem dei altså i pakkar på ti (eller ti
gonger ti), og mange seier og skriv tydelegvis
lommetørkler.
Kva tyder ordet?
Men kva tyder eigentleg ordet lommetørkle?
Nynorskordboka seier at det er eit «lite tørkle,
særleg til å pusse nasen med». Om ordet «tørkle»
eller «tørklede» seier Nynorskordboka at det er «(truleg
frå da.; av III tørke og I klede)
(kvadratisk, fint utforma) plagg brukt til
hovudplagg (for kvinner) el. til skjerf ha eit t-
på hovudet, om halsen / jf òg lommet-».
I Nynorskordboka er tørkle merkt som «n1»,
som tyder at det er eit nøytralt substantiv som
ikkje får bøyingsending i ubestemt fleirtal.
Bokmålsordboka fører opp heile bøyinga: «tørkle
-et, -klær, -klærne». Dvs. verken Nynorskordboka
eller Bokmålsordboka fører opp noka sideform
tørkler. I normert nynorsk og bokmål må ein
altså skrive fleire lommetørkle eller
flere lommetørklær. Så korfor står det då «papirlommetørkler»
på pakken som eg kjøpte på butikken?
Ei forklaring
Dissekerer vi ordet tørkle vidare, sit vi
igjen med berre kle (som helst blir til
klede når det står åleine), og det er vel få som
ville seie at dei går og shoppar kler (med
kort e). Her byrjar vi å nærme oss ei
forklaring på korfor ein eventuelt kan få ein
skilnad mellom klær og tørkler. Når
ordet klede (eller bokmål fleirtal klær)
står åleine, vil det blir uttalt med trykk, mens det
ikkje har trykk når det står saman med eit forledd,
t.d. tørkle, forkle, åkle, som
alle blir uttalte med trykk på første staving.
Men det er også ein annan skilnad mellom
klede/klær og ord som tørkle, forkle,
åkle, og den er av semantisk, dvs.
innhaldsmessig art. Når vi snakkar om klede/klær,
refererer vi til noko ubestemt som ein kan kle på
seg. Det kan vere kva som helst, dvs. uspesifiserte
klede/klær av eit eller anna slag. Men tørkle,
forkle og åkle er gjerne éin bestemt
ting, med eitt bestemt bruksområde. Det
innhaldsmessige fokuset ligg på forleddet (tør-,
for-, å-), og etterleddet kle blir
redusert til ei form for grammatisk ending, som
dermed kan byrje å oppføre seg litt annleis enn det
sjølvstendige ordet klede.
Ubestemt fleirtal
Den vanlege måten å danne ubestemt fleirtal på i dei
fleste dialektane, er å bruke -er (eller
-ar) som ending. Dersom substantivet endar på
ein vokal, bruker ein ofte berre -r i bokmål,
t.d. jente/jenter. Ordet klede kjem av
norrønt klæði. Stungen d fall bort i mange
ord i utviklinga mot moderne norsk, og med -r
som fleirtalsending får ein då ordet klær,
mens ein har «arkaisk» bøying i nynorsk utan synleg
fleirtalsending.
Når det gjeld utviklinga av klæði i
samansette ord som tørkle, forkle og
åkle, har ikkje berre stungen d (og i-endinga)
forsvunne, ein har også fått redusert æ til
ein trykklett e. Ifølgje offisiell
rettskriving skal den reduserte forma likevel bøyast
som det opphavlege ordet klede, både på
nynorsk og på bokmål.
Mykje morosamt
Det skal altså strengt teke vere fleire
lommetørkle (de) eller flere lommetørklær.
Men i praksis viser det seg at vi har fått tre
former av norrønt klæði, som har litt ulik
tyding og ulike bruksmåtar i moderne norsk. Vi har
eintalsforma klede, som viser til eit
tøystykke, vi har fleirtalsforma klede/klær,
som viser til tøy ein kler på seg, og vi har den
reduserte forma -kle, som berre opptrer i
samansette ord, og som mange bøyer som ei grammatisk
ending.
Tenk så mykje morosamt ein kan få ut av ein pakke
med lommetørkle, eller føler du deg snytt no? Språk
er spennande!