Høgskolen i Hedmark utdanner
lærere med den nødvendige kompetansen for å ta seg
spesielt av minoritetsspråklige elever.
Løten er neppe noe unntak i Norge når det gjelder
manglende oppfølging av minoritetsspråklige elever.
Det positive er at Fylkesmannen nå ser på
situasjonen, og kanskje fører dette til bedre vilkår
for både elever - og lærere.
Ulik forståelse
Ett problem tilsynsgruppa fra oppvekst- og
utdanningsavdelinga avdekket, er at ansatte i
kommunen har ulik forståelse av innholdet i
begrepene som gjelder undervisningstilbudene til de
minoritetsspråklige elevene. Dessuten peker
Fylkesmannen på mangelfull kartlegging og
dokumentasjon av de enkelte elevenes faglige nivå.
Oppfatninga av hva som er riktig pedagogikk for
minoritetsspråklige grupper har endret seg litt over
de siste tjue-tretti årene, og som i all pedagogisk
debatt svinger pendelen litt den ene veien for så å
svinge den andre veien igjen. Men dette endrer ikke
på det faktum at enkelte kommuner i Norge har et
relativt stort innslag av minoritetsspråklige elever
som - på lik linje med alle andre elevene - har rett
til tilpasset opplæring med utgangspunkt i egne
forutsetninger.
Ikke obligatorisk
Norsk som andrespråk er per i dag ikke et
obligatorisk krav i lærerutdanninga, og selv om
temaet minoritetsspråklige elever så absolutt er
representert i den allmenne lærerutdanninga, er det
klart at det som regel ikke er der hovedfokuset
ligger.
Man kan altså ikke regne med at en faglærer eller
allmennlærer har tilstrekkelig kompetanse til å
kunne gi best mulig undervisning til en
minoritetsspråklig elev. Enda mindre kan man
forutsette at det administrative apparatet er i
stand til å vurdere alle aspektene ved de
minoritetsspråklige elevenes situasjon like godt.
Høgskolen i Hedmark (i samarbeid med flere andre
universiteter og høgskoler) tilbyr ei
faglærerutdanning for tospråklige lærere som gir en
helt spesiell kompetanse tilpasset elever med
minoritetsspråklig bakgrunn. Denne utdanninga fører
fram til en bachelorgrad der man ved siden av
«vanlige» skolefag også bruker ett år på
språkdidaktikk og flerkulturell pedagogikk. Lærerne
får altså en helt spesiell kompetanse nettopp på å
kunne ta seg av minoritetsspråklige elever.
Tospråklige
Alle studentene på faglærerutdanninga for
tospråklige lærere er selv tospråklige (de fleste
kan faktisk enda flere språk), dvs. at de selv har
minoritetsspråklig bakgrunn. Dermed har de også en
spesiell forståelse for situasjonen til
minoritetsspråklige elever.
I studiet sitt jobber disse studentene bl.a. med
kartlegging og dokumentering av det språklige nivået
til elevene. De setter seg også inn i ulike metoder
og teorier som gjelder tospråklig opplæring. En slik
bachelorgrad representerer dermed en kompetanse som
det helt åpenbart er bruk for i dagens
flerkulturelle utdanningslandskap.
De tospråklige lærerne vil selvsagt være spesielt
kvalifiserte til å undervise, men de vil også kunne
ta på seg administrative oppgaver knyttet til
minoritetsspråklige elever, der det per i dag
tydeligvis mangler kompetanse i deler av
utdanningssystemet.
Assistenter
Mange av studentene jobber allerede som assistenter
i skoleverket, og det kan virke som om kompetansen
deres er undervurdert. Flere studenter forteller
også om at de føler de har lav status ved siden av
de «vanlige» lærerne. En bachelorgrad som tospråklig
faglærer vil kunne gi dem det offisielle
godkjenningsstempelet på en kompetanse den
flerkulturelle skolen har bruk for.
Høgskolen i Hedmark tilbyr også en egen bachelorgrad
i forskolelærerutdanning for tospråklige. Man kan
altså også spesialisere seg på dette området og
gjøre bruk av sin egen flerkulturelle bakgrunn for å
jobbe med minoritetsspråklige barn. Utdanningsnorge
har bruk for lærere med ulik kompetanse tilpasset
ulike behov. Med flere tospråklige lærere i
utdanningssystemet vil kommunene bli bedre rustet
til gi den opplæringa som de minoritetsspråklige
elevene har krav på.