Jens Haugan sine norsksider for studentane ved Høgskolen i Hedmark

 

TILBAKE
TIL
OPPGÅVER

TILBAKE
TIL
NORSK
ÅRSSTUDIUM

TILBAKE
TIL
START

2NO34 - Norsk årsstudium

Språkleg modul A

Tidlegare eksamensoppgåver


2008 (hausten)
 

Høgskolen i Hedmark
LUNA
2NO34 – Norsk årsstudium – Språkleg modul A – Hausten 2008

Nynorsk

Eksamen (6 timar)

5. desember 2008, kl. 09.00-15.00

Vel to av fire oppgåvedelar:

Oppgåvesettet består av fire delar (A, B, C, D), som dekkjer pensumet i fonologi (A), morfologi (B), syntaks (C) og praktisk norsk (D) for årsstudiet i norsk, slik det er spesifisert i studieplanen for denne studieeininga. Du skal velje to delar og skrive eitt av svara dine på bokmål og det andre svaret på nynorsk (med mindre du har søkt om fritak). Du kan sjølv bestemme kva svar som skal vere på bokmål eller nynorsk.

 Vekting:

Dei to oppgåvedelane du har valt, tel likt i vurderinga og ved karaktersetjinga. Karaktersetjinga følgjer ECTS-skalaen og den norske kvalitative beskrivinga av bokstavkarakterane.

 Hjelpemiddel:

Det er ikkje høve til å bruke hjelpemiddel (med mindre ein har fått dispensasjon for å bruke nynorsk ordliste/ordbok).

OPPGÅVEDEL A - Fonologi

Grei ut om sentrale samanhengar og skilnader mellom tale og skrift i norsk (t.d. fonem vs. bokstavar). Bruk døme. Nemn også område som kan vere vanskelege i språklæringssamanheng (norsk som førstespråk og norsk som andrespråk).

OPPGÅVEDEL B - Morfologi

Grei ut om ulike perspektiv på kva ein kan definere som ”ord”. Diskuter bl.a. også bøying og avleiing. Forklar skilnaden mellom eigenskapar og kriterium ved inndeling i ordklassar, og nemn gjerne potensielle problem ved inndelinga i ordklassar. Du kan bruke eigne døme, eller ta utgangspunkt i følgjande døme:

skriftlege, fint, oftare, oppgåvene, hus, skrivande, eksaminert, det, han, ute, på

 OPPGÅVEDEL C – Syntaks

Grei ut generelt om forholdet mellom semantiske roller og funksjonen til syntaktiske ledd. Skriv deretter spesielt om subjektet i norsk. Ta gjerne utgangspunkt i følgjande setningar, eller bruk eigne døme.

  1. Det er interessant å skrive om syntaks på eksamen
  2. Eksamensoppgåvene er veldig spennande i år.
  3. Dei blei laga av engasjerte førelesarar.
  1. Studentane blei gjevne oppgåvene tidleg på fredag.
  2. Oppgåvene blei deretter gjevne til sensorane.
  3. Studentane følte seg vel med oppgåvene.
  4. Det snødde ute då dei hadde eksamen.
  5. Ute var det kaldt, men det gjorde ingenting.
  6. Les oppgåvene nøye før du svarer.

Vel éi av desse setningane og analyser ho i forhold til funksjon og form.

OPPGÅVEDEL D – Praktisk norsk

Grei ut om nokre sentrale skilnader i nynorsk syntaks og morfologi i forhold til bokmål, som blir spesielt synlege når ein prøver å omsetje frå bokmål til nynorsk.

Til hjelp i framstillinga kan du bruke følgjande setningar, eller dine eigne. Ingen av setningane under kan seiast å vere fullgode: 

  1. Den siste gjestens avreise frå hotellet vart etter timars venting endeleg gjennomført.
  2. Saka kan etter avgjerd i ein av meg oppnemnd kommisjon best avgjerast.
  3. ”For å kome til ei rett oppfatning må ein sjå bort frå den tilvante skrivebruk og derimot sjå nærare på folkets talebruk” (Ivar Aasens tekst frå føreordet til Norsk Ordbog  (1872), omsett ord for ord frå dansk til nynorsk)
  4. Mange lærarar vil nyansere sine synspunkt ut frå førehandskunnskapar til den enkelte elev.
  5. Det er fullt opp av feil i dei første skrivearbeida, men ein lærar bør fokusere på éin ting om gongen.

Nemn deretter også nokre sentrale skilnader mellom verbbøyinga i nynorsk og bokmål.


Bokmål 

Eksamen (6 timer)

6. desember 2008, kl. 09.00-15.00

Velg to av fire oppgavedeler:

Oppgavesettet består av fire deler (A, B, C, D), som dekker pensumet i fonologi (A), morfologi (B), syntaks (C) og praktisk norsk (D) for årsstudiet i norsk, slik det er spesifisert i studieplanen for denne studieenheten. Du skal velge to deler og skrive ett av svarene dine på bokmål og det andre svaret på nynorsk (med mindre du har søkt om fritak). Du kan selv bestemme hvilket svar som skal være på bokmål eller nynorsk.

Vekting:

De to oppgavedelene du har valgt, teller likt i vurderinga og ved karaktersettinga. Karaktersettinga følger ECTS-skalaen og den norske kvalitative beskrivelsen av bokstavkarakterene.

Hjelpemiddel:

Det er ikke anledning til å bruke hjelpemidler (med mindre en har fått dispensasjon for å bruke nynorsk ordliste/ordbok).

OPPGAVEDEL A - Fonologi

Grei ut om sentrale sammenhenger og forskjeller mellom tale og skrift i norsk (t.d. fonem vs. bokstaver). Bruk eksempler. Nevn også områder som kan være vanskelige i språklæringssammenheng (norsk som førstespråk og norsk som andrespråk).

OPPGAVEDEL B - Morfologi

Grei ut om ulike perspektiver på hva en kan definere som ”ord”. Diskuter bl.a. også bøying og avledning. Forklar forskjellen mellom eigenskaper og kriterier ved inndeling i ordklasser, og nevn gjerne potensielle problemer ved inndelinga i ordklasser. Du kan bruke egne eksempler, eller ta utgangspunkt i følgende eksempler:

skriftlige, fint, oftere, oppgavene, hus, skrivende, eksaminert, det, han, ute, på

OPPGAVEDEL C – Syntaks

Grei ut generelt om forholdet mellom semantiske roller og funksjonen til syntaktiske ledd. Skriv deretter spesielt om subjektet i norsk. Ta gjerne utgangspunkt i følgende setninger, eller bruk egne eksempler.

  1. Det er interessant å skrive om syntaks på eksamen
  2. Eksamensoppgavene er veldig spennende i år.
  3. De blei laga av engasjerte førelesere.
  4. Studentene blei gitt oppgavene tidlig på fredag.
  5. Oppgavene blei deretter gitt til sensorene.
  6. Studentene følte seg vel med oppgavene.
  7. Det snødde ute da de hadde eksamen.
  8. Ute var det kaldt, men det gjorde ingenting.
  9. Les oppgavene nøye før du svarer.

Velg éi av disse setningene og analyser den i forhold til funksjon og form.

OPPGAVEDEL D – Praktisk norsk

Grei ut om noen sentrale forskjeller i nynorsk syntaks og morfologi i forhold til bokmål, som blir spesielt synlig når en prøver å oversette fra bokmål til nynorsk.

Til hjelp i framstillinga kan du bruke følgende setninger, eller dine egne. Ingen av setningene under kan sies å være fullgode: 

  1. Den siste gjestens avreise frå hotellet vart etter timars venting endeleg gjennomført.
  2. Saka kan etter avgjerd i ein av meg oppnemnd kommisjon best avgjerast.
  3. ”For å kome til ei rett oppfatning må ein sjå bort frå den tilvante skrivebruk og derimot sjå nærare på folkets talebruk” (Ivar Aasens tekst frå føreordet til Norsk Ordbog  (1872), omsett ord for ord frå dansk til nynorsk)
  4. Mange lærarar vil nyansere sine synspunkt ut frå førehandskunnskapar til den enkelte elev.
  5. Det er fullt opp av feil i dei første skrivearbeida, men ein lærar bør fokusere på éin ting om gongen.

Nevn deretter også noen sentrale forskjeller mellom verbbøyinga i nynorsk og bokmål.

 

 

- -

|| Eg tek sjølvsagt ikkje ansvar for innhaldet på andre sine nettsider som eg har lenka til. || Endra 21. januar 2009