Eksamen (6 timar)
5. desember 2008,
kl. 09.00-15.00
Vel to av fire oppgåvedelar:
Oppgåvesettet består av
fire delar (A, B, C, D), som dekkjer pensumet i fonologi (A),
morfologi (B), syntaks (C) og praktisk norsk (D) for årsstudiet
i norsk, slik det er spesifisert i studieplanen for denne
studieeininga. Du skal velje to delar og skrive eitt av
svara dine på bokmål og det andre svaret på nynorsk
(med mindre du har søkt om fritak). Du kan sjølv bestemme kva
svar som skal vere på bokmål eller nynorsk.
Vekting:
Dei to oppgåvedelane du
har valt, tel likt i vurderinga og ved karaktersetjinga.
Karaktersetjinga følgjer ECTS-skalaen og den norske kvalitative
beskrivinga av bokstavkarakterane.
Hjelpemiddel:
Det er ikkje høve til
å bruke hjelpemiddel (med mindre ein har fått dispensasjon
for å bruke nynorsk ordliste/ordbok).
OPPGÅVEDEL A -
Fonologi
Grei ut om sentrale
samanhengar og skilnader mellom tale og skrift i norsk (t.d.
fonem vs. bokstavar). Bruk døme. Nemn også område som kan vere
vanskelege i språklæringssamanheng (norsk som førstespråk og
norsk som andrespråk).
OPPGÅVEDEL B -
Morfologi
Grei ut om ulike
perspektiv på kva ein kan definere som ”ord”. Diskuter bl.a.
også bøying og avleiing. Forklar skilnaden mellom eigenskapar og
kriterium ved inndeling i ordklassar, og nemn gjerne potensielle
problem ved inndelinga i ordklassar. Du kan bruke eigne døme,
eller ta utgangspunkt i følgjande døme:
skriftlege, fint,
oftare, oppgåvene, hus, skrivande, eksaminert, det, han, ute, på
OPPGÅVEDEL
C – Syntaks
Grei ut generelt om
forholdet mellom semantiske roller og funksjonen til syntaktiske
ledd. Skriv deretter spesielt om subjektet i norsk. Ta gjerne
utgangspunkt i følgjande setningar, eller bruk eigne døme.
-
Det er interessant
å skrive om syntaks på eksamen
-
Eksamensoppgåvene
er veldig spennande i år.
-
Dei blei laga av
engasjerte førelesarar.
-
Studentane blei
gjevne oppgåvene tidleg på fredag.
-
Oppgåvene blei
deretter gjevne til sensorane.
-
Studentane følte
seg vel med oppgåvene.
-
Det snødde ute då
dei hadde eksamen.
-
Ute var det kaldt,
men det gjorde ingenting.
-
Les oppgåvene nøye
før du svarer.
Vel éi av desse
setningane og analyser ho i forhold til funksjon og form.
OPPGÅVEDEL D –
Praktisk norsk
Grei ut om nokre sentrale
skilnader i nynorsk syntaks og morfologi i forhold til bokmål,
som blir spesielt synlege når ein prøver å omsetje frå bokmål
til nynorsk.
Til
hjelp i framstillinga kan du bruke følgjande setningar, eller
dine eigne. Ingen av setningane under kan seiast å vere
fullgode:
-
Den siste gjestens avreise frå hotellet
vart etter timars venting endeleg gjennomført.
-
Saka kan etter avgjerd i ein av meg
oppnemnd kommisjon best avgjerast.
-
”For å kome til ei rett oppfatning må
ein sjå bort frå den tilvante skrivebruk og derimot sjå
nærare på folkets talebruk”
(Ivar Aasens tekst frå føreordet til Norsk Ordbog
(1872), omsett ord for ord frå dansk til nynorsk)
-
Mange lærarar vil nyansere sine
synspunkt ut frå førehandskunnskapar til den enkelte elev.
-
Det er fullt opp av feil i dei første
skrivearbeida, men ein lærar bør fokusere på éin ting om
gongen.
Nemn deretter også nokre
sentrale skilnader mellom verbbøyinga i nynorsk og bokmål.
Bokmål
Eksamen (6 timer)
6. desember 2008, kl. 09.00-15.00
Velg to av fire oppgavedeler:
Oppgavesettet består av fire deler (A, B, C,
D), som dekker pensumet i fonologi (A), morfologi (B), syntaks
(C) og praktisk norsk (D) for årsstudiet i norsk, slik det er
spesifisert i studieplanen for denne studieenheten. Du skal
velge to deler og skrive ett av svarene dine på bokmål
og det andre svaret på nynorsk (med mindre du har søkt om
fritak). Du kan selv bestemme hvilket svar som skal være på
bokmål eller nynorsk.
Vekting:
De to oppgavedelene du har valgt, teller likt
i vurderinga og ved karaktersettinga. Karaktersettinga følger
ECTS-skalaen og den norske kvalitative beskrivelsen av
bokstavkarakterene.
Hjelpemiddel:
Det er ikke anledning til å bruke
hjelpemidler (med mindre en har fått dispensasjon for å
bruke nynorsk ordliste/ordbok).
OPPGAVEDEL A - Fonologi
Grei ut om sentrale sammenhenger og
forskjeller mellom tale og skrift i norsk (t.d. fonem vs.
bokstaver). Bruk eksempler. Nevn også områder som kan være
vanskelige i språklæringssammenheng (norsk som førstespråk og
norsk som andrespråk).
OPPGAVEDEL B - Morfologi
Grei ut om ulike perspektiver på hva en kan
definere som ”ord”. Diskuter bl.a. også bøying og avledning.
Forklar forskjellen mellom eigenskaper og kriterier ved
inndeling i ordklasser, og nevn gjerne potensielle problemer ved
inndelinga i ordklasser. Du kan bruke egne eksempler, eller ta
utgangspunkt i følgende eksempler:
skriftlige, fint, oftere, oppgavene, hus,
skrivende, eksaminert, det, han, ute, på
OPPGAVEDEL C – Syntaks
Grei ut generelt om forholdet mellom
semantiske roller og funksjonen til syntaktiske ledd. Skriv
deretter spesielt om subjektet i norsk. Ta gjerne utgangspunkt i
følgende setninger, eller bruk egne eksempler.
-
Det er interessant å skrive om syntaks
på eksamen
-
Eksamensoppgavene er veldig spennende
i år.
-
De blei laga av engasjerte førelesere.
-
Studentene blei gitt oppgavene tidlig
på fredag.
-
Oppgavene blei deretter gitt til
sensorene.
-
Studentene følte seg vel med
oppgavene.
-
Det snødde ute da de hadde eksamen.
-
Ute var det kaldt, men det gjorde
ingenting.
-
Les oppgavene nøye før du svarer.
Velg éi av disse setningene og analyser den i
forhold til funksjon og form.
OPPGAVEDEL D – Praktisk norsk
Grei ut om noen sentrale forskjeller i
nynorsk syntaks og morfologi i forhold til bokmål, som blir
spesielt synlig når en prøver å oversette fra bokmål til
nynorsk.
Til hjelp i
framstillinga kan du bruke følgende setninger, eller dine egne.
Ingen av setningene under kan sies å være fullgode:
- Den siste
gjestens avreise frå hotellet vart etter timars venting
endeleg gjennomført.
- Saka kan etter
avgjerd i ein av meg oppnemnd kommisjon best avgjerast.
- ”For å kome til
ei rett oppfatning må ein sjå bort frå den tilvante
skrivebruk og derimot sjå nærare på folkets talebruk”
(Ivar Aasens tekst frå føreordet til Norsk Ordbog
(1872), omsett ord for ord frå dansk til nynorsk)
- Mange lærarar
vil nyansere sine synspunkt ut frå førehandskunnskapar til
den enkelte elev.
- Det er fullt opp
av feil i dei første skrivearbeida, men ein lærar bør
fokusere på éin ting om gongen.
Nevn deretter også noen sentrale forskjeller
mellom verbbøyinga i nynorsk og bokmål.