|
||||
|
Språkleg modul A |
||||
| 2008 (våren) | ||||
Nynorsk Eksamen (6 timar) 6. mai 2008, kl. 09.00-15.00 Vel to av tre oppgåvedelar: Oppgåvesettet består av tre delar (A, B, C), som dekkjer pensumet i fonologi (A), morfologi (B) og syntaks (C) for Norsk årsstudium, slik det er spesifisert i studieplanen for denne studieeininga. Du skal velje to delar og skrive eitt av svara dine på bokmål og det andre svaret på nynorsk. Du kan sjølv bestemme kva svar som skal vere på bokmål eller nynorsk. Vekting: Dei to oppgåvedelane du har valt, tel likt i vurderinga og ved karaktersetjinga. Karaktersetjinga følgjer ECTS-skalaen og den norske kvalitative beskrivinga av bokstavkarakterane. Hjelpemiddel: Det er ikkje høve til å bruke hjelpemiddel (med mindre ein har fått dispensasjon for å bruke nynorsk ordliste/ordbok). OPPGÅVEDEL A - Fonologi Bruk setninga nedanfor som utgangspunkt for å fortelje om vokal- og konsonantsystemet i norsk. Kom også inn på forholdet mellom isolerte lydar og lydar i konkrete ord/lydkombinasjonar, og moglege variasjonar i uttalen. Den syngjande anda frå eit kor i nord irriterer også kule, kyniske geiter på den øvre badestranda med triste og dristige songar om dagsturar utan laksesmørbrød og cola i sola. OPPGÅVEDEL B - Morfologi Kva er grunnen til at ein valde å revidere ordklasseinndelinga i moderne norsk, og kva slags måtar har vi til å lage ulike ordtypar på? Analyser ordformene nedanfor ved å bruke trestrukturar som viser dei ulike analysenivåa, og bruk dei gjerne som døme på ordlagingsmåtar.
OPPGÅVEDEL C – Syntaks Vel tre av dei fire setningane nedanfor og analyser frasane og ledda ved å markere både funksjon og form. Fordel setningsledda i setningsskjemaet (feltskjemaet) etter at du til dømes har brukt erstatnings/-utskiftingsprøva (innsetjing av proord), slik at du ikkje treng å skrive alle enkeltorda i setningsskjemaet. Lag deretter eit oppsett som viser oppbygginga av setningsledda og frasane. Forklar korfor du vel den eine eller den andre moglege analysen av funksjon og/eller form der det kan vere relevant. Hugs på at du gjerne kan omforme setningane, for å vise korfor du vil argumentere for analysane dine.
Bokmål Eksamen (6 timer) 6. mai 2008, kl. 09.00-15.00 Velg to av tre oppgavedeler: Oppgavesettet består av tre deler (A, B, C), som dekker pensumet i fonologi (A), morfologi (B) og syntaks (C) for Norsk årsstudium, slik det er spesifisert i studieplanen for denne studieenheten. Du skal velge to deler og skrive ett av svarene dine på bokmål og det andre svaret på nynorsk. Du kan selv bestemme hvilket svar som skal være på bokmål eller nynorsk. Vekting: De to oppgavedelene du har valgt, teller likt i vurderinga og ved karaktersettinga. Karaktersettinga følger ECTS-skalaen og den norske kvalitative beskrivelsen av bokstavkarakterene. Hjelpemidler: Det er ikke anledning til å bruke hjelpemidler (med mindre man har fått dispensasjon for å bruke nynorsk ordliste/ordbok). OPPGAVEDEL A - Fonologi Bruk setninga nedenfor som utgangspunkt for å fortelle om vokal- og konsonantsystemet i norsk. Kom også inn på forholdet mellom isolerte lyder og lyder i konkrete ord/lydkombinasjoner, og mulige variasjoner i uttalen. Den syngende anda fra et kor i nord irriterer også kule, kyniske geiter på den øvre badestranda med triste og dristige sanger om dagsturer uten laksesmørbrød og cola i sola. OPPGAVEDEL B - Morfologi Hva er grunnen til at man valgte å revidere ordklasseinndelinga i moderne norsk, og hva slags måter har vi til å lage ulike ordtyper på? Analyser ordformene nedenfor ved å bruke trestrukturer som viser de ulike analysenivåene, og bruk dem gjerne som eksempel på ordlagingsmåter.
OPPGAVEDEL C – Syntaks Velg tre av de fire setningene nedenfor og analyser frasene og leddene ved å markere både funksjon og form. Fordel setningsleddene i setningsskjemaet (feltskjemaet) etter at du for eksempel har brukt erstatnings/-utskiftingsprøven (innsetting av proord), slik at du ikke trenger å skrive alle enkeltordene i setningsskjemaet. Lag deretter et oppsett som viser oppbygginga av setningsleddene og frasene. Forklar hvorfor du velger den ene eller den andre mulige analysen av funksjon og/eller form der det kan være relevant. Husk på at du gjerne kan omforme setningene, for å vise hvorfor du vil argumentere for analysene dine.
|
||||
- 
- 
