Språkleg modul A

Tidlegare eksamensoppgåver

Høgskolen i Hedmark
LUNA
Norsk årsenhet, språklig modul  A

Nynorsk

Eksamen (6 timar)
5. desember 2007, kl. 09.00-15.00

 Vel to av tre oppgåvedelar:

Oppgåvesettet består av tre delar (A, B, C), som dekkjer pensumet i fonologi (A), morfologi (B) og syntaks (C) for årsstudiet i norsk, slik det er spesifisert i studieplanen for denne studieeininga. Du skal velje to delar og skrive eitt av svara dine på bokmål og det andre svaret på nynorsk. Du kan sjølv bestemme kva svar som skal vere på bokmål eller nynorsk.

Vekting:
Dei to oppgåvedelane du har valt, tel likt i vurderinga og ved karaktersetjinga. Karaktersetjinga følgjer ECTS-skalaen og den norske kvalitative beskrivinga av bokstavkarakterane.

OPPGÅVEDEL A - Fonologi
Grei ut om sentrale skilnader mellom vokalar og konsonantar og måten dei blir klassifiserte på i fonologien (inndelingskriterium). Kom også inn på korleis distinksjonen mellom fonem og allofonar er ein viktig teoretisk skilnad, og illustrer dette ved å vise til nokre sentrale uttalevariasjonar i norske dialektar.

OPPGÅVEDEL B - Morfologi
Fortel litt om grunnlaget for at ein valde å opprette dei to nye ordklassane subjunksjonar og determinativ. Grei deretter ut om skilnaden mellom grammatiske morfem og leksikalske morfem; frie morfem og bundne morfem; bøyingar, avleiingar og samansetjingar, og analyser så dei følgjande ordformene ved å bruke trestrukturar som viser dei ulike analysenivåa:

1. gledelige
2. høystemtheten
3. julemarsipangrisene

 OPPGÅVEDEL C – Syntaks
Vel tre av dei fire setningane nedanfor og analyser frasane og ledda ved å markere både funksjon og form. Fordel setningsledda i setningsskjemaet (feltskjemaet) etter at du til dømes har brukt erstatnings/-utskiftingsprøva (innsetjing av proord), slik at du ikkje treng å skrive alle enkeltorda i setningsskjemaet. Lag deretter eit oppsett som viser oppbygginga av setningsledda og frasane. Forklar korfor du vel den eine eller den andre moglege analysen av funksjon og/eller form der det kan vere relevant. Husk på at du gjerne kan omforme setningane, for å vise korfor du vil argumentere for analysane dine.

1. De fleste lærerne på denne høgskolen er vanligvis veldig glad i sjokoladeovertrukne marsipangriser å kose seg med på julekvelden.
    

2. Dette fører gjerne til at mange lærere ikke vil spise annen mat de dagene det er jul.
    

3. På nyttårsaften, når romjula forhåpentligvis er overstått, er det så viktig at man er i form igjen til å spise enda mer god mat med masse kalorier.
    

4. Kan du ikke gi den stakkars læreren ei lita kake til dessert etter middagen i kantina på høgskolen når han ber så pent om det?

Bokmål

Eksamen (6 timer)
5. desember 2007, kl. 09.00-15.00

Velg to av tre oppgavedeler:
Oppgavesettet består av tre deler (A, B, C), som dekker pensumet i fonologi (A), morfologi (B) og syntaks (C) for årsstudiet i norsk, slik det er spesifisert i studieplanen for denne studieenheten. Du skal velge to deler og skrive ett av svarene dine på bokmål og det andre svaret på nynorsk. Du kan selv bestemme hvilket svar som skal være på bokmål eller nynorsk.

Vekting:
De to oppgavedelene du har valgt, teller likt i vurderinga og ved karaktersettinga. Karaktersettinga følger ECTS-skalaen og den norske kvalitative beskrivelsen av bokstavkarakterene. 

OPPGAVEDEL A - Fonologi
Grei ut om sentrale skilnader mellom vokaler og konsonanter og måten de blir klassifisert på i fonologien (inndelingskriterier). Kom også inn på hvordan distinksjonen mellom fonem og allofoner er en viktig teoretisk forskjell, og illustrer dette ved å vise til noen sentrale uttalevariasjoner i norske dialekter. 

OPPGAVEDEL B - Morfologi
Fortell litt om grunnlaget for at en valgte å opprette de to nye ordklassene subjunksjoner og determinativer. Grei deretter ut om forskjellen mellom grammatiske morfemer og leksikalske morfemer; frie morfemer og bundne morfemer; bøyinger, avledninger og sammensetninger, og analyser så de følgende ordformene ved å bruke trestrukturer som viser de ulike analysenivåene: 

1. gledelige
2. høystemtheten
3. julemarsipangrisene

OPPGAVEDEL C – Syntaks
Velg tre av de fire setningene nedenfor og analyser frasene og leddene ved å markere både funksjon og form. Fordel setningsleddene i setningsskjemaet (feltskjemaet) etter at du for eksempel har brukt erstatnings/-utskiftingsprøva (innsetting av proord), slik at du ikke trenger å skrive alle enkeltordene i setningsskjemaet. Lag deretter et oppsett som viser oppbygningen av setningsleddene og frasene. Forklar hvorfor du velger den ene eller den andre mulige analysen av funksjon og/eller form der det kan være relevant. Husk på at du gjerne kan omforme setningene, for å vise hvorfor du vil argumentere for analysene dine. 

1. De fleste lærerne på denne høgskolen er vanligvis veldig glad i sjokoladeovertrukne marsipangriser å kose seg med på julekvelden.
    

2. Dette fører gjerne til at mange lærere ikke vil spise annen mat de dagene det er jul.
    

3. På nyttårsaften, når romjula forhåpentligvis er overstått, er det så viktig at man er i form igjen til å spise enda mer god mat med masse kalorier.
    

4. Kan du ikke gi den stakkars læreren ei lita kake til dessert etter middagen i kantina på høgskolen?