Jens Haugan [English translation of this review (below)]

Last Man Standing

Først en kort oppsummering. Jens Haugan har en fortid som trommeslager i Thule på deres debutalbum "Ultima Thule" (1987). Siden den tid har han syslet med mye forskjellig. I de senere årene har han produsert et visst antall solo-CD'er av hjemmebrent kaliber og i små opplag. Haugan trakterer samtlige instrumenter (gitar, bass etc.) og fremtrer også som vokalist på disse innspillingene.

For et par år siden fikk vi tilsendt CD'en "Tales from Thule", som var Haugans hyllest til gamlebandet sitt Thule. "Last Man Standing" er innspilt i perioden august 2005 til mars 2006 og er ment som en fortsettelse av Haugans CD "Monogamy" fra 2004. Som han selv påpeker har han beveget seg litt vekk fra "Tales from Thule"-uttrykket og laget et album uten keyboards. Resultatet har blitt en CD som (naturlig nok) i større grad fokuserer på Haugans gitararbeid. Det kan virke som om gitaren etterhvert har blitt Haugans hovedinstrument og det er først og fremst her han overbeviser.

Stilmessig handler det om en form for artrock med et progressivt og folkelig tilsnitt. Etter en noe tilbakelent åpning som er preget av 12-strengsgitarer og kraftig vokal ("Last Man Standing/Lost Treasure") er det frem med fuzzboksen i den adskillig mer heavy "Now Is The Time". Slett ikke ulikt 80-talls Hawkwind dette her. Mens vi er inne på referanser, "Little Bambi" påkaller unektelig visse Genesis-assosiasjoner, mens "So Many Years" uten problemer kunne glidd inn på en av de senere utgivelsene til Jethro Tull, så er det sagt.

Visse låter har et visst etnisk drag over seg og det flørtes også tidvis med ymse psykedeliske trekk. Sågar med innslag av flamenco-inspirert gitarspill! Haugan har vært flink til å krydre lydbildet og spesielt brytningen mellom det akustiske og elektriske er spennende. Som sist finner jeg deler av materialet rimelig interessant og spesielt satte jeg pris på de tyngre innslagene med ekko fra det tidlige 80-tall, spacerock-innslagene og de mer mollstemte stundene. Høres dette interessant ut er det bare å logge seg inn på www.jenshaugan.com og sjekke ut Jens Haugans tonekunst.

Jon Christian Lie

[My personal attempt to translate the Norwegian review:]

To begin with a short summary. Jens Haugan has a past as the drummer of Thule on their debut album "Ultima Thule" (1987). Since then he has been occupied with many different things. During the recent years he has produced a certain number of solo CDs of the home-made kind and small stock. Haugan plays all the instruments himself (guitar, bass etc.) and also acts as a singer on these recordings.

A couple of years ago we received the CD "Tales from Thule" which was Haugan's tribute to his old band Thule. "Last Man Standing" is recorded in the period August 2005 to March 2006 and is meant as a continuation of Haugan's CD "Monagamy" from 2004. As he points out himself, he has moved slightly away from the expression on "Tales from Thule" and made an album without keyboards. The result is a CD that (naturally) focuses more on Haugan's guitar work. It may seem that the guitar over time has become Haugan's main instrument and this is also where he is most convincing.

Genrewise this is a form of artrock with a touch of progressive rock and folk rock. After a somewhat laidback opening that is characterized by 12-string guitars and strong vocal ("Last Man Standing/Lost Treasure"), the fuzz box comes out on the very much heavier "Now is the time". This is not much unlike Hawkind from the 80's . While talking about references, "Little Bambi" doubtlessly invokes certain associations to Genesis, while "So Many Years" without any problems could have been a part of the Jethro Tull's later productions, just to have said that.

Some songs do have a certain ethnical touch and he also sometimes plays with several psychedelic features. Even with elements of flamenco-inspired guitar! Haugan has been good at spicing the sound and especially the blending of acoustic and electric sound is exciting. At last, I find parts of the material rather interesting and I like especially the heavier elements with an echo from the early 80's, spacerock elements and the more melancholic times. If this sounds interesting to you logg on to www.jenshaugan.com and check out Jens Haugan's musical art.