|
Det var vårar som hylte i isvind,
sette frostblåveis på mitt sinn.
Eg gjekk der og fraus på tanken,
og tenkte at "Frost, forsvinn!"
Eg gjekk der og såg på dei andre.
Dei sprang rundt og levde og var.
Eg fór einsam i denne byen
og tenkte: "Kva er det eg har?"
Eg mobiliserte krefter,
eg sende dei ikkje vekk.
Byen tok strupetak på meg,
men eg berre gjekk og gjekk.
Det var dagar som røva livet,
stal meining, alt skjelvande mot.
Eg gjekk storøygd mellom dei andre
og fekk syn på ein veg for min fot.
|