| |
Mellom borken og veden
sit ein liten gut og ser,
litt til sida, ut i verda
og si lille sorg han ber.
Mellom to små tre i skogen
står ein liten gut og skrik,
litt om seg og om dei andre,
men han vil'kje vera slik.
Mellom to så store stolar
sit ein liten gut og kjenner,
litt til saknet, inni sorga
og har mista to små tenner.
Mellom lakenet og dyna
ligg ein liten gut så lang,
litt til skal han vekse
mykje -
men no saknar han eit fang.
Mellom to par sterke armar
sit ein liten gut og smiler,
litt til den som held i kring han,
slepp å skrike, berre kviler
Mellom tankar hos den store
bur ein liten gut som strevar,
med å vera mellom andre.
Stor, stor kamp - med små, små nevar.
|
|